Endelig regjering i Tyskland
Endelig ser det ut til at Tyskland får en ny regjering. EU puster lettet ut, men det er usikkert hvor sunn denne koalisjonen blir på sikt.
Det ble i helgen klart at hele 66 prosent av medlemmene i SPD (sosialdemokratene) stemte ja til å gå i koalisjonsregjering med Angela Merkel og hennes kristenkonservative CDU, og søsterpartiet CSU i Bayern. En rekordlang periode for Tyskland uten en regjering er over.
Det var knyttet stor spenning til avstemningen blant sosialdemokratene. Partiet har vaert dypt splittet i regjeringsspørsmålet. SPDS ungdomsparti Juso har vaert blant de største kritikerne.
Angela merkel kan ta fatt på sin fjerde periode som forbundskansler og EU er igjen sikret stabilitet. Det er gode nyheter for unionen og flere pustet også lettet ut etter at avstemningen hos SPD var klar. EU er avhengige av stabile nøkkelstater og Tyskland og Frankrike er naturlige hovedrolleinnehavere. De er garantister for stabilitet og soliditet, og mange prosesser i EU har stått på vent og gått i sakte-modus uten en tysk regjering. Blant annet forhandlingen rundt utmeldingen av Storbritannia, et nytt Eu-budsjett og også diskusjonen rundt Frankrikes og Emmanuel Macrons ambisiøse ønsker om et fellesbudsjett for eurosonen, en felles finansminister og nye styringsverktøy for å sikre økonomisk stabilitet og utjevning i unionen.
men det er to store valgtapere som nå danner regjering. Både kristen-og sosialdemokratene gjorde dårlige valg, det kan slite på mora- len. D eter lite begeistring og entusiasme rundt regjerings prosjektet. Det ba er ermer prega v en nødvendighet – det er to tapere som i sum skal prøve fremstå som vinnere. Partiet på ytre høyre, Alternativ for Tyskland, blir et stort og tydelig opposisjonsparti i forbundsdagen og derfra kan det komme betydelig støy. Det blir en utfordring. For samtidig er et av de største problemene for hele EU nettopp hvordan man skal takle ytterliggående høyre, med fremveksten og utviklingen av de ekstreme og nasjonalistiske kreftene i Polen og Ungarn.
Foreløpig kan Tyskland og resten av EU pustet lettet ut. Men på sikt er det store utfordringer for Tyskland. Det betyr også utfordringer for EU.
Det baerer mer preg av en nødvendighet – det er to tapere som i sum skal prøve fremstå som vinnere.