Høyskoler og universiteter utdanner unge til arbeidsledighet.

Stortingsrepresentant Åshild Bruungundersen (Frp) vil ha slutt på at universiteter og høyskoler utdanner unge til arbeidsledighet.

Stortingsrepresentant Åshild Bruun-gundersen (Frp) mener landets utdanningsinstitusjoner tilbyr for mange uviktige studier og at det i større grad må tilbys utdanning som kvalifiserer til arbeid.

Skivebom, mener studentleder i Agder,

Kai Steffen Østensen.

– Våre utdanningsinstitusjoner må i større grad tilby utdanning som kvalifiserer til arbeid. Det er dobbelt sløseri med offentlige midler å betale for utdanningen som igjen resulterer i arbeidsledighet, sier Åshild Bruungundersen som sitter i Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.

KRITISK GJENNOMGANG

– Det er et tankekors at landet om få år vil ha stor laerermangel, samtidig som vi bruker store ressurser på utdanningsløp som arbeidslivet ikke har behov for eller etterspør. Vi må ha en kritisk gjennomgang av hvilke studier og hvor mange plasser det opprettes på de ulike studiene, sier Åshild Bruun-gundersen.

Frp-politikeren har flere eksempler på studier som hun mener bør nedprioriteres til fordel for studier som gir viktigere kompetanse og dekker større behov i samfunnet.

På Åshild Bruun-gundersens liste over «uviktige» studier er blant annet følgende:

●●Antikkens kultur

●●Kjønnsforskning

●●Geministisk vitenskapskritikk

●●Master i Ibsen studier

●●Master i Viking and Medieval Norse Studies

●●Master i Norrøn Filologi

●●Globale utviklingsstudier

– Jeg skal ikke si det helt sikkert at ikke dette er kunnskaper som blir verdsatt i enkelte bedrifter, men behovet for antall studieplasser er nok begrenset, sier Åshild Bruun-gundersen.

VIL IKKE DETALJSTYRE

Regjering og Storting har flere ganger gitt ekstra midler til opprettelse av studier som naeringslivet og det offentlige etterspør, men utdanningsinstitusjonene står fritt til å omprioritere midlene på et senere tidspunkt. I dag belønnes utdanningsinstitusjonene etter hvor mange studenter de uteksaminerer uavhengig av om det er studier som samfunnet har behov for, sier Åshild Bruungundersen.

Hun ønsker likevel ikke at politikerne skal detaljstyre utdanningsinstitusjonene, men mener det i større grad bør lønne seg økonomisk å tilby studier som naeringslivet og arbeidslivet ellers har behov for.

Rektor Frank Reichert ved Universitetet i Agder tar gjerne en diskusjon, men avviser at de ikke tilpasser studietilbudet etter samfunnets behov og ønsker.

– Vi stiller oss hele tiden spørsmål om hva arbeidslivet trenger av kunnskap både i dag og i årene som kommer. Universitetene har imidlertid også et dannelsesoppdrag, og har ansvar for forskning og formidling av kultur og historie. Det er vel neppe slik at så mange studerer filosofi for å få høyere lønn, sier Uia-rektoren.

– GÅR ALTFOR LANGT

Hans Fredrik Grøvan (KRF) som også sitter i Utdannings- og forskningskomiteen, mener Frp går altfor langt. Han mener at laerestedene selv må få gjøre sine valg.

– Selv om det er viktig at skolene er i forkant av arbeidslivets behov, har de også andre oppgaver. Vi må ikke gjøre laerestedene om til markedsorienterte rugekasser, sier Grøvan.

Fremskrittpartiets fraksjon i Utdannings- og forskningskomiteen besøker nå landets universitet og høyskoler for å skaffe seg kunnskaper om hva som legges til grunn for valg av hvilke studier som tilbys. Fredag forrige uke var fraksjonen på Norges teknisknaturvitenskapelige universitet i Trondheim, der Åshild BruunGundersen lot seg imponere over den gode kontakten utdanningsinstitusjonen har med naeringslivet. Bare det siste året har NTNU lagt ned 19 studier som arbeidslivet ikke lengre har like stort behov for som tidligere.

– SKIVEBOM

Leder av Studentorganisasjonen i Agder (STA), Kai Steffen Østensen, mener det er skivebom fra Åshild Bruun-gundersen dersom hun mener det utelukkende er ar- beidslivets behov som skal bestemme hvilke studier som tilbys. Han har selv studert utviklingsstudier, som er en av retningene som Frp-politikeren mener er lite matnyttig i forhold til arbeidslivets behov.

– Kanskje bør naeringslivet våge å tenke mer utradisjonelt ved ansettelser. Jeg tror både humanister og filosofer har mye å tilføre arbeidslivet ved at de for eksempel kan se ting på en annen måte enn en økonom, sier studentlederen.

UBALANSE IFØLGE SSB

Kai Steffen Østensen understreker at både UIA og studentene der arbeider tett mot naeringslivet for å vaere forberedt og oppdatert på hva som etterspørres av kunnskaper.

– Våre beregninger viser at det på flere områder utdannes flere enn det arbeidslivet vil komme til å etterspørre. Som et eksempel vil det nok framover blir behov for flere siviløkonomer, men nok ikke så mange som det nå utdannes. Det samme kan sier om samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag, sier forsker Victoria Sparrman i Statistisk sentralbyrå (SSB).

Eldrebølgen tilsier at det bør vaere gode muligheter for å få jobb ved å utdanne seg til sykepleier, mens det ifølge SSB vil vaere overskudd av utdannede barnevernspedagoger.

Revisorer er en annen yrkesgruppe Victoria Sparrman tror det vil vaere mindre behov for enn det som utdannes.

Også når det gjelder videregående opplaering mener Åshild Bruun-gundersen det trengs en gjennomgang av hvilke fordypning som elevene har mulighet til å få seg laereplasser og senere arbeid i. Hun trekker fram gullsmedlinjen i Valle og hest- og hovslagerlinjen på Holt på utdanningsløp som ikke så lett kvalifiserer til jobb.

❞ Våre utdanningsinstitusjoner må i større grad tilby utdanning som kvalifiserer til arbeid.

ÅSHILD BRUUN-GUNDERSEN, stortingspolitiker Frp