Småkrypenes forunderlige verden

SAKPROSA «Insektenes planet»

Anne Sverdrup-thygeson J.M. Stenersens forlag at bananflua har sørget for hele seks nobelpriser!

Så skriver hun nettopp videre: «Mens du rigger en passende bananfluefelle, kan du i det minste hviske et lite «takk» – til et av de aller viktigeste dyra i biomedisinsk forskning», og inni meg roper jeg ja, sånn burde det vaere!

Det er så mye vi har å takke insektene for. Det mest opplagte er muligens all pollineringen. Uten pollinering, ingen frukt. Og selv plantene som kan vindpollineres, får bedre kvalitet på frukten dersom de pollineres av insekter. Men det er også mye annet insektene driver med, som ikke er like kjent. For eksempel forteller forfatteren om et eksperiment hvor maur ble fjernet fra skogbunnen. Urter fikk vokse i fred, aktiviteten hos nedbrytere økte. Det fikk store ringvirkninger som endte med at skogen fikk redusert sin evne til å lagre karbon og nitrogen! Tenk at så små vesener kan ha så stor påvirkning på atmosfaeren. Om ikke det er fascinerende, så vet ikke jeg.

Boka er fylt av spennende beskrivelser og historier av og om insekter. Jeg leser kapittelet om insekter i naeringskjeden med skrekkblandet fryd. Sverdrup-thygeson skriver om zombier og sjeleslurpere, svermageddon, maurmatpakker, robotbier, biller som går fra å vaere gamle til å bli unge (wow!), hallusinogen honning og mye annet, og det er så gøy.

Stadig vekk måtte jeg fortelle folk om hva jeg nettopp hadde lest, hør på dette! Et sted siterer forfatteren en forsker: «Verden er så rik på små undre – men så fattig på øyne som ser dem.” I«insektenes planet» får man god hjelp til å se.