Når estetikk trumfer etikk
Silo-debatten får frem viktige filosofiske spørsmål: Hva er egentlig en gave? Og kan vi la estetikk trumfe etikk?
iAftenposten har det foregått en debatt om hvorvidt faget examen philosophicum (ex.phil.) har livets rett. Ex.phil er en øvelse i å tenke klart om filosofiske spørsmål. En slik øvelse er kjempenyttig! Det er nemlig påfallende hvor mange filosofiske spørsmål som lurer under overflaten når vi debatterer forskjellige ting, for eksempel hvorvidt vi skulle bygge en kunstsilo.
La meg trekke frem to filosofiske spørsmål som har ligget på lur i silo-debatten, og vise hvordan litt grunnleggende filosofisk (og teologisk!) tenkning kan rydde opp i en debatt og avsløre dårlige argumenter.
Gave eller krav: De som ønsker seg kunstsilo har blant annet påpekt hvor heldige vi er som får motta denne gaven fra Nicolai Tangen. I et slikt poeng ligger det skjult et stort og spennende filosofisk spørsmål: Hva er en gave? Et godt eksempel på en gave er livet selv. Vi har alle fått livet i gave. Ingen av oss forhandlet seg frem til å bli født, ei heller gjorde vi oss fortjent til det. Uansett hvem det er som har gitt oss livet i gave – om det er våre foreldre eller om det dypest sett er Gud – så har giveren ikke lenger kontroll over gaven. Det er mottakeren som råder over gaven. Noen har riktignok gitt meg livet, men nå er det jeg som råder over det. Siden giveren ikke lenger har kontroll over gaven vil det alltid vaere et risikabelt prosjekt å gi en gave. For hva om den dyrebare gaven sløses bort? Hva om gaven settes på loftet og støver ned? Risikoen for at gaven misbrukes kan gjøre det fristende å komme med krav til hvordan gaven skal brukes. Men, ved å sette krav til hvordan en gave skal brukes ødelegger man selve gaven! Hvis noe er en gave, så kan mottakeren gjøre hva man vil med den. Når det kommer krav og bindinger inn i bildet, da er det ikke lenger en gave men en handel. En sann gave kommer uten krav.
En sårbar giver: Å gi en gave er å sette seg selv i en sårbar posisjon. Giveren vet ikke hvordan mottakeren tar hånd om gaven. Foreldre, for eksempel, har gitt barna sine livet i gave uten å vite hvordan barna kommer til å forvalte livet sitt. Kommer de til å sløse bort alt de har blitt gitt? Kommer de til å hedre sin far og sin mor? Tenkning om «gave» har vaert viktig i kristen tro, hvor man tenker at Gud har gitt oss alle ting, både livet, frelsen og seg selv på korset. Nettopp fordi frelsen er en gave, og ikke en handel, er ikke frelsen noe man kan gjøre seg fortjent til. Og nettopp fordi Gud ikke kontrollerer menneskets bruk av Guds gaver står Gud i en sårbar posisjon: Vil mennesket motta gaven i takknemlighet til Gud, eller vil det vende Gud ryggen? Når en giver forsøker å slippe unna denne sårbarheten ved å ikke gi fra seg kontrollen, slik Tangen gjør når han stiller betingelser for å sikre at samlingen ikke blir stående og støve ned, da er det ikke lenger snakk om en gave. Det kan godt vaere en «god deal», men å beskrive det som en gave er tilslørende og villedende.
Etikk og estetikk: Et annet spennende filosofisk poeng i silo-debatten gjelder forholdet mellom etikk og estetikk. De som ikke ønsker seg kunstsilo har blant annet påpekt at det er nok av ting å bruke penger på i kommunen vår, slik som barn og unge, syke og gamle. Er det ikke bedre å bruke penger på vanskeligstilte enn på den kunstinteresserte overklassen? På en slik måte setter man etiske hensyn opp mot estetiske hensyn, og underforstått ligger følgende filosofiske poeng: Når det gode og det vakre er på kollisjonskurs, da må estetikken vike for etikken. Men, det er ingen selvfølge at etikk alltid trumfer estetikk. I filosofien snakker man gjerne om tre overordnede verdier – det vakre, det gode, det sanne. Kanskje bør det vakre gis en like viktig plass som hennes to søstre? I den kristne tradisjonen har det vakre alltid hatt en viktig rolle. De fleste vil vaere enige i at Jesus levde forbilledlig, så la meg trekke frem en historie fra Jesu liv som viser hvor høyt han verdsatte det vakre. Matteus 26 forteller om en kvinne som heller en kostbar salve over hodet til Jesus. Disiplene reagerte kraftig: Hvilket umoralsk sløseri! Salven kunne jo vaert solgt og pengene gitt til de fattige! Disiplene ser ut til å tenke at moralske hensyn, slik som å hjelpe fattige, alltid er viktigst. Det er ikke rart at de tenkte slik, all den tid Jesus stadig oppfordrer folk til å selge alt de eier og gi det til de fattige. Men denne gangen irettesetter Jesus disiplene. Kvinnen har gjort en god gjerning mot meg, sier Jesus. Eller som noen engelske oversettelser sier: She has done a beautiful thing to me. Jesus ser altså ut til å mene at det vakre ikke alltid skal underordnes det moralske. Det vakre har en essensiell plass i livene våre, og det er helt på sin plass at det er slik. Uten skjønnheten falmer både kjaerligheten, musikken, leken, og så videre. Ja, selv himmelen mister sin glans.
Det vakre skal altså ikke uten videre overkjøres. Derfor er det ikke et godt argument i silo- debatten å påpeke at det finnes andre ting, moralsk gode ting, å bruke penger på. Et godt liv, og et godt samfunn, gir nemlig plass til både det gode og det vakre.
Derfor er det ikke et godt argument i silo- debatten å påpeke at det finnes andre ting, moralsk gode ting, å bruke penger på.