Har satset tungt på lesing – nå er skolene blant de beste
Skoler i Kristiansand som tradisjonelt har gjort det svakt på nasjonale prøver er nå blant de beste.
Mangfoldsskoler i Kristiansand gjør det nå så godt i lesing at de trekker opp gjennomsnittet for skolene i byen.
Veldig hyggelig og litt oppsiktsvekkende. Thomas Nordahl, pedagogikkprofessor
– Jeg liker å lese bøker om hester. Det er gøy å lese, sier Serine.
Hun og resten av femte klasse på Justvik skole har tatt med seg hylleboka si ned på biblioteket på det nye skolebygget som åpnet i januar i år. Noen har lest ferdig boka og skal bytte til en ny. Det er god stemning for lesing i en femteklasse som i fjor gjorde det godt på nettopp lesing på nasjonale prøver.
Og elevene på Justvik skole er ikke alene. I forslag til ny kvalitetsog utviklingsmelding for oppvekstsektoren i Kristiansand kommune løftes det fram at mangfoldsskolene i Kristiansand gjør det så godt at det er de som trekker opp gjennomsnittet for skolene i Kristiansand. Dette er skoler som tradisjonelt har hatt dårlige resultater på nasjonale prøver.
– Disse skolene har klart å snu en trend og fått til en positiv utvikling over tid. De har klart å redusert andelen elever som havner på det laveste mestringsnivået på lesing. Man kan se en jevn utvikling over en fireårsperiode, sier Roy Wiken, fagsjef for utviklings- og oppfølgingsavdelingen i Kristiansand kommune.
VIL JEVNE UT FORSKJELLER
Blant skolene som blir trukket fram for en positiv utvikling finner vi Voiebyen skole, Slettheia skole, Torridal skole og Tordenskjoldsgate skole.
– Det som er spesielt interessant er at de ligger i sosioøkonomiske områder som tradisjonelt har scoret dårlig på nasjonale prøver. Den scoren har blitt begrunnet med den bakgrunnen elevene har. Dette er skoler hvor blant annet foreldrenes utdanningsnivå er lavere enn ved andre skoler. Det er påvist at det vanligvis går bedre i skolen med barn som har foreldre med utdannelse på høyskolenivå, sier Wiken.
I den forbindelse mener fagsjefen det svaert gledelig at skolen klarer å kompensere for sosial arv.
– Disse skolene klarer å kompensere og oppheve dette med sosial arv. Det bør også vaere en oppgave for skolen å utjevne dette, sier Wiken.
FORVENTNINGER TIL ELEVENE
Rektor ved Justvik skole Daniel Håkestad er glad for at skolen har fått gode resultater i år, og mener det har vaert et skifte i mentaliteten. Tallene fra Justvik er ikke offentlige på grunn av størrelsen på klassen, men skolen blir trukket fram fordi de oppnår gode resultater og har en framgang fra tidligere år.
– Vi har hatt en annen tilnaerming til laering de siste årene. Vi har mer forventninger til elevene og tro på at alle elever kan få til noe. Man har kanskje tenkt at når barn strever så må man bare få dem gjennom skoleløpet uten å sette noe saerlig krav til dem, sier Håkestad.
Også Stig Navjord, rektor ved Slettheia skole peker på at man har fått tydeligere forventninger til hva elevene kan få til.
– Man har nok tidligere sett på elevgrunnlaget og tenkt at man ikke har kunnet forvente annet. Gjennom blant annet Flik-pro- sjektet har vi fått en økt oppmerksomhet på at det er skolens ansvar å sette inn tiltak når noen ikke lykkes med lesing. Jeg hører aldri lenger noen si at det skyldes elevene, sier Navjord.
SATSING På LESING
Navjord sier det viktigste for dem er å etablere et mål om satsing på lesing og at de har holdt fast ved det gjennom flere år.
– Det viktigste for å få til noe som virker over tid, er å få en felles kultur på arbeidsplassen med en felles forståelse og en likere og likere praksis. Det har vaert en drive fra de ansatte om å utvikle seg som gode leselaerere, sier Navjord.
På Voiebyen skole, avdeling Torkelsmyra, har de hatt en gradvis forbedring de siste årene. Inspektør Per Otto Eik Olsson sier de har satset tungt på lesing med blant annet videreutdanning og kursing av laerere.
– Mesteparten av årsaken til utviklingen er laererne som gjør en god jobb. Vi har også fått en litt endret oppmerksomhet gjennom Flik-satsingen, sier Eik Olsson.
Håkestad på Justvik sier skolen fortsatt har mye å gå på og at han regner med at resultatene vil svinge, men at de er på riktig vei.
– Vi har utpenslet en strategi og bygger kompetanse blant kollegene i enheten, sier Håkestad.
KOLLEKTIV JOBBING
Fagsjef Wiken sier det vil vaere sammensatte grunner til at skolene lykkes, men mener skolene som nå gjør det godt har til felles at de jobber mer kollektivt enn før.
– Det er ikke slik at laererne jobber en og en, men det er et felles mål og en felles holdning på skolen på hvordan man jobber. Vi vil undersøke videre hva disse skolene gjør slik at vi kan laere av dem, sier Wiken.
Han ønsker å se mindre svingninger fra år til år.
– Tidligere har resultatene fra nasjonale prøver variert fra år til år. Vi må få en jevn resultatutvikling. Vi må sørge for at forutsetningene for å lykkes er like gode hvert år, sier Wiken.