Vil vise vei ut av depresjon
Knut Østrådal setter opp teaterstykket «Depression – the musical» sammen med Giert Werring.
– Jai heter Anastasia og det er jai som skal gjennomføre din behandling. Do er vel ikke redd?! roper Giert Werring med overbevisende russisk aksent. Han har for anledningen lagt vekk Baldrian og Musa. Nå holder han en brutalt utseende doktordokke på sin høyre hånd.
I klovnekostymet skjelver Knut Østrådal av skrekk foran Anastasias elektrosjokkbehandling. Det kommer han også til å gjøre under premieren på stykket «Depression - the musical» på Aladdin Blå 15. mars.
PENSJONERT
Kristian Landmark har regien, mens kunstneren Erik Pirolt prøver seg som scenograf for første gang.
I hans landskap skal klovnen Knut gjenskape depresjonen han gikk gjennom for et snaut tiår siden.
– Jeg var utbrent etter å ha hatt for mange jern i ilden lenge, sier Østrådal som var dramalaerer på Katedralskolen i 35 år. Ved siden av jobbet han mye på fritida, blant annet med regi.
– Jeg brant mitt lys i begge ender og ble sykemeldt over to perioder. Så ble jeg pensjonist i juli 2012. Jeg trodde livet var over og at det ikke var noen vei ut av mørket. Med dette stykket vil jeg vise at det finnes en vei ut i lyset, sier Østrådal.
DIALEKTER
Motspillerne hans er flere dokker som er laget av Tatjana Zaitzow, alle ført av Giert Werring. Her treffer vi diverse helsepersonell, en psykolog mange vil dra kjensel på, en god venninne med lykt, foruten et par institusjonspasienter. Alle har saeregne dialekter, mange av dem fra vestfylket.
– Dokkene er en humoristisk fremstilling av mennesker jeg møtte på veien gjennom depresjonen, sier Østrådal.
NESTORER
Giert Werring har møtte ham lenge før han ble deprimert, nemlig under gymnastiden for 53 år siden.
– Vi har spilt sammen på Idun Theater, og vi har reist mye sammen på turne før. Vi kjenner hverandre veldig godt, sier Werring.
Regissør Kristian Landmark sier:
– Det er en flott mulighet å få jobbe sammen med to virkelige nestorer i sørlandsk teatermiljø. Jeg hadde aldri sett for meg at depresjon kunne vaere så morsomt, så jeg håper så mange som mulig vil komme og avslutte vinterdepresjonen med å se dette stykket, sier Landmark.
Østrådals depresjon var ingen vanlig vinterdepresjon: I over et år satt han i en lenestol og stirret i veggen.
I KLOVNEDRAKT
– Jeg gikk fra å vaere en sosial person til å bli menneskesky. Jeg turte ikke treffe folk og gikk på butikken like før stengetid. Jeg stengte venner ute og ville ikke ha besøk, sier Østrådal.
Hverken venners støtte eller helseapparatets behandling hjalp. Og det er altså som klovn Østrådal forteller historien.
– Klovnen har vaert en følgesvenn siden jeg var seks år gammel. Klovnen befinner seg i krysningspunktet mellom komedie og tragedie, og vi vet at latter og gråt kan skifte på sekunder. Og du kan alltid regne med at det kommer en tragedie dettende, sier Østrådal.
KLOVN I BARCELONA
Veien ut fant han etter det han kaller «et emosjonelt elektrosjokk» utløst av den nasjonale tragedien 22. juli 2011.
– «Herregud menneske. Nå må du gå ut og leve», tenkte jeg. Og så pakket jeg sekken og reiste i tre måneder. Jeg forelsket meg i Barcelona hvor jeg har kjøpt meg leilighet og er blitt del av et klovnemiljø. Livet mitt er fryd og glede, og det er dette jeg vil dele med de som kanskje fremdeles sliter: Det finnes en vei ut, sier Østrådal.
– Det står at det er en musikal. Skal du synge?
– Neida. Men musikk har en viktig plass i stykket, sier Østrådal.
Stykket har et budsjett på 500.000 kroner. Det finansieres med egne midler og egeninnsats fra andre involverte aktører.
Livet mitt er fryd og glede, og det er dette jeg vil dele med de som kanskje fremdeles sliter: Det finnes en vei ut. KNUT ØSTRÅDAL