Herlig roman fra Indonesia
ROMAN «Mann, tiger»
Eka Kurniawan. Oversetter: Hedda Vormeland
Pax
Mann, tiger er den andre boka av Eka Kurniawan som er utgitt på norsk. Det er ikke akkurat hverdagskost at indonesiske bøker oversettes til norsk, og så er ikke denne heller direkte oversatt, men en oversettelse fra den engelske versjonen – uten at det ser ut til å påvirke negativt, heldigvis.
Vi finner igjen det magisk realistiske universet fra «Skjønnhet er et sår» i «Mann, tiger», denne fantastiske blandingen av realisme og overtro, om enn noe kledelig nedtonet her enn i forgjengeren (i originalversjon kom riktignok «Mann, tiger ut først»).
Jeg forstår godt sammenligningen med Gabriel García Márquez, men samtidig er dette universet ikke bare noe Eka Kurniawan har funnet på, for jeg som har indonesisk mor, vet at en del av fortellingen om Indonesia inneholder historier om overtro, om spøkelser og svart magi, en virkelig verden hvor mystiske ting skjer.
Eka Kurniawan har ikke bare funnet på dette, men på en treffende måte beskrevet hvordan slik overtro kan vaere en del av hverdagen, hvordan overtro er å finne side om side med religion og arvefeider.
Romanen begynner med et drap av den unge mannen Margio, og spørsmålet er hvorfor dette drapet ble begått. Gjennom romanen får vi vite mer om menneskene i landsbyen, og bi-historier fletter seg inn.
En av dem er en herlig fortelling om en gammel enke med store eiendommer som hun lar innbyggerne bo gratis på. Hun vil ikke arve dem bort til sine åtte grådige barn, og løser saken ved å selge eiendommene for minstepris til de som allerede bor på dem.
Hva hun gjør med pengene etterpå, skal jeg la leseren selv finne ut av, men poenget er at romanen handler om hvordan menneskers liv krysser hverandre.
Her er både humor, tristesse og sjalusi, ja, alle følelser som hører livet og en landsby til. For dette er ikke bare en roman om Margio. Kurniawan skildrer landsbyen og kulturen høyst levende, og til sammen gjør dette «Mann, tiger» til et frisk pust av en roman.