Jeg er et ekstremt konkurransemenneske
Jeg har nesten aldri vaert best i noe, selv om jeg liker å tro det. Nesten, fordi jeg fortsatt slår mine to sønner, på seks og ni år, i både sjakk og bilspill.
Eller de gangene jeg kan velge motstandere selv, da er det lett. Vaere kynisk når man velger motstander, og knuse dem. Å vinne er digg! Men utover dette har jeg primaert vaert listefyll eller grunnmuren på de fleste resultatlister.
Men jeg er et konkurransemenneske, noe voldsomt. Elsker å konkurrere. Samme hva det gjelder. Da min kone og min svigerinne bestemte at de skulle ha barn samtidig (jeg fikk bare beskjed om at de hadde bestemt at jeg skulle bli far), gikk vi til innkjøp av sammenleggbar Brio barnevogn. Jeg øvde og øvde på hvor fort jeg kunne slå denne opp og ned. Fem sekunder ble rekorden. Og det er faktisk veldig bra! Ingen skulle vel ta opp eller ned barnevognen raskere enn jeg.
Jeg ble introdusert for Sprekingen.no i 2016, og fikk vel en plass på resultatlisten da også, men vet ikke hvor. I 2017 prøvde jeg virkelig å gå «all inn» på alle segmentene, bortsett fra rulleski, for det har jeg ikke. Det resulterte i blodsmak i munnen og total utmattelse etter hvert segment. Men til ingen nytte…. Det endte langt unna en topplassering. Sykt mange spreke folk det er på Sørlandet, er tankene mine. Jeg har jo trent i to år, og så er jeg ikke bedre. Aedde mulig?
Så hvordan skulle jeg klare å hevde meg da? Trene mer, kan- skje? Joda, det også, men det holder ikke. Folk trener jo tusenvis av timer, og det har jeg ikke mulighet eller kropp til. Her må man vaere smart!
Å vaere tidlig ute var tingen. 2. januar var det bare å kle seg opp. I sykkeltøy som tydeligvis hadde krympet veldig i løpet av jula. Rett ut til Skottevik og gønne på rundt der. Flaks hadde jeg også, for han ene jeg syklet med fikk tekniske problemer på runden, så da slo jeg ham også. Perfekt! 150 poeng, og Sørlandets sprekeste allerede. For en start på året! Noen dager etter var det ut på ny jakt, denne gang opp Drivenes. 150 nye poeng. Katsjing! 300 poeng, og fortsatt på toppen. Det at nesten ingen andre hadde deltatt ennå kan jo ikke jeg noe for, alle har jo hatt muligheten!
Men så begynte problemene. Det kom snø. At nordmenn er født med ski på beina, er det vel liten tvil om. Ny medaljerekord i OL, og Klaebo som beinflyr bakker raskere enn Northug noensinne kunne drømme om! Mulig jeg er svensk, for disse skiferdighetene har jeg så definitivt ikke. Eneste som gjør at jeg kommer meg av flekken er vilje og stahet. Det tok ikke lang tid før jeg ble vippet ned fra tronen. Og det av min egen svoger! Han tok seg en skitur på Strai og Sandrip og vipps så var han sprekest i landsdelen. Dette måtte hevnes…
Heldigvis var det relativt bart langs kysten, så jeg tok med både joggesko og ski. Først total utmattelse på bare 400 meter, en runde vralting på stadion. Så var det å hive seg i bilen til Sandrip etterpå, og bytte joggesko med skisko. Noen løyperekord ble det definitivt ikke, men heldigvis var det såpass tidlig på sesongen at det fortsatt ble en del poeng. Laste opp øktene på Strava, og vipps, Sørlandets sprekeste igjen. Og det uten fluorpulver under skiene. Sava å digg!
Akkurat nå leder jeg Sprekingen, etter å ha tatt tilbake tronen for noen dager siden. Før det var jeg kun slått av en gjøk som hadde klart å manøvrere sykkelen sin opp Saga i sikkert 50 cm snø, og en annen luring som har løpt i stykker de flotte skiløypene i Baneheia og Jegers. På grensen til juks… Men det er det som må til for oss dødelige… Det er det som er litt gøy. Alle har faktisk muligheten her. Muligheten til å titulere seg Sørlandets sprekeste! Det er bare å gjennomføre, så blir det faktisk en del poeng så tidlig på året.
Jeg er fullt klar over at sjansen for å ha inneha tittelen Sørlandets sprekeste mosjonist synker for hver dag som går. For de som faktisk er spreke kommer jo også til å våkne etter hvert. Og da er det tilbake til å vaere listefyll og grunnmur.
Jeg vil rette en stor takk til løypekjørere og frivillige som holder disse flotte skiløypene vi har her på Sørlandet, det er helt rått! Denne vinteren vil bli husket, både fordi jeg har vaert Sørlandets sprekeste, og fordi den har vaert en helt nydelig vinter med flotte skiløyper helt fra Flekkerøy og alle lysløyper videre innover hele Agder.