Det nytter å kjempe.

I fire år var skolehverdagen til Siri Thorslands sønn preget av vold og grov banning på Nygård skole i Søgne.

Skolehverdagen til Siri Thorslands sønn var preget av vold og grov banning. Først etter en klagesak til Fylkesmannen, er det fra januar i år satt i gang gjennomgripende tiltak som virker.

– Mitt budskap er at det nytter å kjempe og ikke gi seg. Det er ikke sånn at ting «går over» eller blir bedre fordi vi vil at alle skal ha det bra. Målrettet handling er nødvendig, fastslår Siri Thorsland fra Søgne.

Hun har vaert naer ved å gi opp, og tok også sønnen ut av kommunale Nygård skole og inn på privatskole en periode.

– Som mor har jeg kjempet alene, grått og fått motreaksjoner. Jeg står fram fordi jeg vil at mine erfaringer når ut. Som foreldre har vi lett for å føle oss maktesløse om barna ikke har det godt på skolen, sier Thorsland.

SKOLEN FIKK HJELP

Først etter en klagesak til fylkesmannen, er det fra januar i år satt i gang gjennomgripende tiltak som virker.

Etter veiledning av Laeringsmiljøsenteret og ABUP (Avdeling for barn og unges psykiske helse ved Sørlandet sykehus), har skolen i samarbeid med Fylkesmannen og kommunens oppvekstsjef, utarbeidet en aktivitetsplan.

Planen har helt konkrete tiltak for å stanse og forhindre vold og banning, og med klart definerte ansvarsområder. (Se fakta)

– I disse dager ser vi endelig en positiv utvikling for min sønns klassemiljø. Å høre «nå leker alle fint sammen, mamma!», er helt utrolig, sier moren.

Det begynte da sønnen var fersk førsteklassing.

– Han fortalte om voldelig adferd som spark og boksing. Barna sa fra, men ingenting skjedde. Dermed ble erfaringen at det ikke nytter å si fra til de voksne, forteller moren.

Thorsland, med 17 års erfaring som pedagogisk psykologisk rådgiver og leder, og kursholder i mobbetiltak og klasseledelse, henvendte seg til skolen både muntlig og skriftlig.

– FIKK INGEN KONSEKVENS

Hun understreker at det ikke har stått på velvilje eller møter fra skolens side, eller på engasjerte foreldre.

– Alle ville stanse volden, men skolen hadde hverken egnede tiltak eller mot til å adressere rett. Unntaket er en laerer i tredje klasse som tok grep. Da hun sluttet, eskalerte det. De voksne sa muntlig i etterkant «dere må ikke slå», men orienterte i liten grad foreldrene, mener hun.

– Da sønnen min ble sparket av en medelev, var det jeg som sa fra til guttens foreldre. Laerer flyttet min gutt vekk, men hendelsen fikk ingen konsekvens for den som utførte volden, sier hun.

– HAR IKKE LYKTES

Dag Røise, rektor ved Nygård skole inntil påsken 2017, sier det ikke skal vaere den som blir utsatt for slag og spark som flyttes, eller at foreldre selv må informere om hendelser på skolen, slik Thorsland opplevde.

– Når elever sparker eller slår, skal det korrigeres og stanses der og da, sier han.

– Satte du som rektor inn egnede tiltak?

– Så lenge det finnes foreldre som opplever at deres barn ikke har det bra, eller blir tatt på alvor, har vi ikke lyktes, fastslår Røise.

Han sier skolens tiltak handlet om å vaere i forkant, det vil si få til sunn og positiv lek blant barna, samt ha ekstra voksne tett på enkeltelever. Skolen søkte også hjelp hos PPT og psykososialt team for å få hjelp.

– Vi strevde med elever som ikke skjønte at det ikke var morsomt når de sparket og slo andre elever. Det ble det jobbet hardt med, sier han.

– STO IKKE På PENGER

– Hvorfor tok det så lang tid før volden stoppet?

– Det har aldri stått på penger, men vikarsituasjonen var utfordrende. Etter hvert gjorde vi rokeringer i staben ved å flytte laerere fra andre trinn som vi brukte som vikarer på dette trinnet. Det hjalp ikke nødvendigvis med ekstra voksne, det handlet om hvordan de klarte å gripe fatt i det som skjedde, og vaere tydelige.

Dag Røise er nå rådgiver hos oppvekstsjefen i Søgne, og er glad for presiseringen av skolens aktivitetsplikt i opplaeringsloven (se fakta).

– Den legger en vesentlig lavere terskel for å bruke aktivitetsplaner. Det er et godt verktøy, mer konkret og med krav om kjapp evaluering. Sett i bakspeilet, tok noen av tiltakene vi brukte, for lang tid å sette i gang, eller de var ikke presise og konkrete nok. Uansett skulle vi evaluert raskere for å se om de gav ønsket effekt, sier Røise.

– På RETT VEI

Siri Thorsland mener Nygård skole aldri sa tydelig at det dreide seg om voldelig adferd fra enkeltelever.

– Vi foreldre fikk høre at det var «uro og utfordringer» på trinnet, men mobbing og vold krever helt andre tiltak enn uro og konflikt. Målrettet handling og innhenting av ekstern hjelp og kompetanse må til når barna har et dårlig klassemiljø med vold og mobbing. Verken skole- eller kommunenivå klarte å håndtere saken. Det var Fylkesmannens trykk som førte til at skolen med hjemmel i opplaeringsloven, iverksette tiltak som virker. Alt er ikke bra, men vi er på rett vei, sier Thorsland.