Ernas sene unnskyldning

En del av Erna Solbergs suksess har vaert at hun har klart å heve seg over den dagligdagse politikken. Men kanskje er det fravaeret fra denne delen av politikken som gjør at Listhaug-unnskyldningen kom så sent, og at hun også har feilet i flere andre stor

Summen av disse sakene utgjør stygge riper i den politiske lakken til Erna Solberg.

Regjeringen har vaert samlet til sin første budsjettkonferanse i 2018. Denne samlingen er et uttrykk for to av Erna Solbergs største seire: gjenvalget sist høst og Venstres inntreden i regjeringen i januar. For begge deler har statsministeren fått fortjent ros.

men regjeringskonferansen fant også sted på et tidspunkt hvor Erna Solberg har gjort flere store feilvurderinger. Mediedekningen av konferansen ble da også sterkt preget av den siste av disse: Sylvi Listhaugs famøse Facebook-melding og Erna Solbergs vaklende holdning til den.

Først avviste statsministeren å ta stilling til meldingen og prøvde å redusere den til en strid mellom Frp og Ap. Så skjerpet hun gradvis språkbruken. Søndag sa hun at innlegget var «over grensen» og så ba hun onsdag ettermiddag om unnskyldning på vegne av regjeringen. Det var på høy tid, og det tok for lang tid.

men dette er ikke den eneste saken hvor Solberg har feilet i det siste. Da metoo-sakene begynte å rulle og de første opplysningene om slike saker også dukket opp i Høyre, mente Høyre-lederen at dette først og fremst var en trist sak for Kristian Tonning-riise selv og partiet. I ettertid beklaget hun dette.

og etter valgseieren sist høst og utover vinteren tviholdt hun på Olemic Thommessen (H) som stortingspresident, til tross for den stadig større byggeskandalen. Det måtte mistillit fra KRF til før han gikk av. Den skandalen rammet også Høyres leder.

Summen av disse sakene utgjør stygge riper i den politiske lakken til Erna Solberg. De kan også tolkes som en arroganse som ikke kler landets statsminister. Men det er langt fra noe ukjent fenomen. I mange andre land er det mange eksempler på at en regjering eller president som gjenvelges, møter betydelige, selvforskyldte problemer kort tid etter at makten er sikret for en ny periode. Det er ofte når man står aller øverst på maktens tinde at behovet for tilstedevaerelse og vurderingsevne er aller størst.