Dobbelåpning for materialsatsing
Gode krefter samles, styrkes og formaliseres. Samtidig åpnes dørene mer opp for eksterne kunder med forskningsbehov. Det er kjernen i katapul-tsenteret Future Material, som åpnet offisielt onsdag i både Kristiansand og Grimstad.
– Her har vi et internasjonalt og kompetent forskningsmiljø. De siste årene har vi åpnet opp for å tilby forsknings tjenesterover for eksterne kunder, gründere inkludert. Det vi ser, er at vi har mye å laere om nyskaping og inspirasjon av dem, mens gründerne nok får med seg noe om generell industritankegang samt helse, miljø og sikkerhet, sier Gro Eide.
Hun er direktør for Elkem Technology, Elkem-konsernets forskningssenter på Fiskaa i Kristiansand. Da nyskapingen katapultsenteret Future Materials ble markert åpnet onsdag, skjedde det to steder: først på Fiskaa, litt senere hos UIA i Grimstad.
Dobbeltmarkeringene r nok symbolsk ment. For etterat E yde-klyngen, den sørlandske prosessindustriens samarbeidsorganisasjon, ble etablert for 10–11 år siden, tas nåde t faglige material teknologi-samarbeidet et langt hakk videre.
Sponset av flere titalls millioner offentlige kroner går Elkem, Resitec, Arendals Fossekompani og Universitetet i Agder sammen om Future Materials. Flere av dem, som Elkem og Uia-kusinen Mechatronics Innovation Lab (MIL) i Grimstad, har allerede industrielle testanlegg som bringes inn i «Futuremat». Og med millioner av offentlige kroner, skal det bli flere.
NYE MATERIALER
Målet med satsingen er å hjelpe små og mellomstore bedrifter med å få material teknologi-relaterte ideer raskere uti markedet. Nye materialer skal utvikles og testes på egenskaper, sammensetning og baerekraftprofil.
– Og selv om katapultsenteret etableres på Sørlandet, er målgruppen hele Norge, understreker Lars Petter Maltby.
Han er konstituert, daglig leder for senteret og blir adm.dir. når det planlagte aksjeselskapet er på plass.
- PRODUKTUTVIKLING
– Dette har vi jobbet for i over fem år. Vi har lenge samarbeidet godt på prosessutvikling, nå må vi komme videre på produktutvikling også. I Future Materials styrkes produktbiten og vi kan laere av hverandre, sier Håvard Moe.
Han er konserndirektør for teknologi i Elkem sentralt og har tatt turen fra Oslo i anledning dagen - midt under hektiske forberedelser til Elkems gjeninntreden på Oslo Børs.
– Katapultsenteret Future Materials byr på et ekte, industrielt miljø. Ofte vil det vaere bra for utviklingen av prosjekter som har opphav i akademia, supplerer Lars Petter Maltby.
Og selv om Elkem, Resitec, Arendals Fossekompani og UIA går i front, er også andre forskningsmiljøer sterkt involvert. Via MIL gjelder det ikke minst Node selv og Nodes medlemsbedrifter.
– Som får helt nye muligheter til å teste ut materialer som skal benyttes offshore, påpeker Maltby.
OPPTATT OG SYK
Faedrelandsvennen treffer Maltby hos Elkem på Fiskaa. Etterpå skal han rett videre til det andre arrangementet i Grimstad.
– Opprinnelig var tanken å få naeringsministeren til å stå for den offisielle åpningen, men som kjent pågår budsjettforhandlinger. Så ble vi lovet god erstatning i form av statssekretaer Aase Marthe J. Horringmo. Men hun har måttet melde sykdomsforfall, røper Maltby på vei ut til bilen sin.
80 år MED PILOTANLEGG
I hele 80 år har Elkem drevet sitt pilotanlegg for høytempetatur materialteknologi på Fiskaa. Det er som en hel liten fabrikk, med smelteovn, mekanisk verksted og masse teknologigreier som det kreves større kunnskaper å forstå enn en stakkars journalist rår over.
– De siste årene har 35 prosent av aktiviteten her vaert rettet mot eksterne kunder. Nikkelverket, Eramet, Hydro og Alcoa er eksempler på store, men vi bistår også mindre oppstartbedrifter med materialutprøving, forteller direktør Gro Eide.
I selve Elkem Technology, som hun er sjef for, er det 110 ansatte, hvorav 20 sitter i Oslo.
– Men med smått og stort her på Fiskaa er det rundt 120 mennesker som jobber med forskningsaktiviteter. Cirka 50 av dem arbeider i laboratorier, i pilotanlegget eller avanserte verksteder. Resten holder på med mer klassiske industriprosjekter, typisk ovner, forteller Eide.