Ikke flere strømkabler til utlandet!
Få stiller i dag spørsmål ved klimaendringene som vi registrerer verden over som følge av menneskelig virksomhet.
Det er krevende å vaere klimaskeptikere, vil jeg tro. Men det er god grunn til å vaere skeptisk for hvordan klimaargumentet brukes naer sagt i enhver sammenheng.
Klima synes å vaere overordnet det meste. Med markedsføring, presentert som ”klimatiltak” eller ”grønn vekst” er norsk natur truet som aldri før i historien gjennom prosjekter som er iverksatt, gitt tillatelser til og gjennom omfattende videre planer. Det dreier seg i saerlig grad om utbygging av vind- og vannkraftverk og strekking av nye el-kabler til Europa.
Stortinget skal i løpet av høsten ta stilling til regjeringens omfattende planer for en videre, storstilt utbygging av vindkraft i landet fram mot 2030. Får dette Stortingets tilslutning, kan ca 1/3 av Norges landareal få uerstattelig natur ødelagt og bli tapt for all framtid.
Men dette er vel nødvendig, spør du kanskje, for å bidra til å begrense de dramatiske klimaproblemene verden over? Ja, klimaendringene akselererer og er svaert alvorlige, men trusselen mot biologisk mangfold, dyrs og planters muligheter til å leve, er vel så mye tap av leveområder, ikke først og fremst klimaet. Det er den klare meldingen fra biologisk forskning. Alle verdens økosystemer er under et vedvarende og akselererende press med det resultat at livsgrunnlaget for artsmangfoldet forringes og ødelegges, dyr og planter blir sjeldnere og forsvinner. Overfiske av verdenshavenes fiskebestander, forurensing, monokulturer og sprøytemidler i landbruket, nedhugging av (regn)skog, tap av natur og kulturlandskap m.m. M iljøvern er i dag synonymt med klima, og da synes naer sagt ethvert tiltak å bli akseptert i den gode hensikts navn. ”Vi må redde Europa, vi må redde verden” og eksportere el-kraft er blitt gjentatt så ofte av det fremstår som en sannhet. Norge produserer naer 150 Twh årlig og vi bruker selv ca 133, altså et overskudd på ca 17Twh, rekord i 2016 med 22 Twh. EU produserer og bruker årlig ca 3200 Twh – altså vår totalproduksjon utgjør ca 4,7 % av EUS strømbehov, vårt el-kraftoverskudd ca 0,5 %. Vårt bidrag til Europa vil snaut nok vaere en dråpe i havet.
Et annet luftslott har vaert at Norge skal bli Europas ”grønne batteri” – at vi kan stabilisere og forsyne EU med kraft når det er lav produksjon av strøm fra sol- og vindkraftverk i Europa, og at Norge kan bruke overskuddskraft fra Europa til å pumpe tilbake vann i våre magasiner. Denne tanken er i dag forlatt. Vår eksportkapasitet er så lav sammenliknet med eksisterende og planlagt produksjon av fornybar energi i Europa at det blir meningsløst å snakke om Norge som Europas batteri. NVE direktør Per Sanderud uttalte på Statnetts høstkonferanse i 2015, sitat: “Vi er ikke det grønne batteriet som kan løse Europas problemer, sånn som man kanskje forestilte seg for en stund siden”.
Når da vårt kraftoverskudd verken kan redde Europa eller fungere til å stabilisere EUS el-krafttilgang, må det vaere andre grunner for å strekke enda flere strømkabler fra Norge til utlandet. Åpenbart økonomiske for å selge en vare på lik linje med andre, en vare vi altså har et overskudd av på ca 15Twh årlig, en ytterst liten del av den kraften / balansekraften EU trenger, og en kraft vi må planlegge for bruk av selv. M en alt i dag er det et kapasitetsoverskudd på de kablene som er til Europa. Nye kabler gir ikke mer kraft å eksportere. Men nye kabler betyr flere strømveier til Europa, og da vil kapasiteten utnyttes. Det vil igjen føre til øket trykk på utbygging av både vannog vindkraftverk. Nye kabler vil så bidra til at kraftselskapene kan hente inntekter fra den kontinuerlige variasjonen i strømprisene her og i utlandet gjennom toveis trafikk i kablene. Da må kraftverkene øke effektkjøringen, på og av i raske skift ned mot time for time. Det er en driftsform som faginstanser og tunge organisasjoner som Naturvernforbundet, Turistforeningen, Norsk Friluftsliv mfl er enig om er uhyre skadelig for liv og artsmangfoldet i vassdragnaturen, mikroorganismer, insekter, planter, amfibier, fugl og fisk når vannivået i vassdragene stadig endres. Mange er redd for at vi da kan nå et såkalt ”tipping point” for vassdragsnaturen ved effektkjøring, og en rekke miljøorganisasjoner krever derfor at dette må grundig konsekvensutredes.
Naturvernforbundet er ikke motstander at vi kan eksportere noe overskuddskraft til EU gjennom de kablene som allerede er lagt, men vi er mot flere kabler fordi det vil bidra til en stor utbygging av vindkraftverk, trolig også ytterligere utbygging av vassdrag i landet, tap av en ikke fornybar ressurs - naturen og føre med seg dramatiske og raske endringer i regulert vassdrag gjennom effektkjøring. V i ser at store vindkraftkonsesjoner kjøpes av europeiske selskaper som Engie, Luxcara, Stadwerk, E.ON , Aquila mfl. Det er trolig ikke bare de gunstige norske tilskuddsordningene som forklarer de europeiske energiselskapenes omfattende oppkjøp av vindkraftkonsesjoner i Norge. Mange av oss ser denne posisjoneringen også i sammenheng med Norges eventuelle tilslutning til EUS energiunion ACER.
ACER vil bety at vi underlegger oss et regime der vi har dårlig styring med energipolitikken vår, og at vi da høyst sannsynlig vil ende opp med et ytterligere press på uerstattelig natur. Det er den som er Europas ”Grønne Batteri”, og det er arven til våre etterkommere som både Grunnloven og naturmangfoldloven pålegger oss å forvalte uten å bruke av selve kapitalen.
ACER vil bety at vi underlegger oss et regime der vi har dårlig styring med energipolitikken vår.