Byutvikling vs. livskvalitet
Støyen rundt Kunstsilo er i ferd med å legge seg og i løpet av våren vil våre folkevalgte måtte ta standpunkt til en havneplan med en pris i størrelsesorden 4,6 milliarder kroner ifølge havnas egne kalkyler.
Med jernbanetilknytning i Kongsgård/vige vil man med stor sannsynlighet måtte plusse på ca 2 milliarder til! Da fremstår 600 millioner til kunstsilo som småpenger i forhold.
For å kunne tilrettelegge for ønsket om byutvikling på Silokaia og Lagmansholmen vil tusenvis av beboere rundt Topdalsfjorden måtte betale «prisen» med nedsatt livskvalitet i etablerte boområder som består av eneboliger, rekkehus og leiligheter bygget på 50-6070 tallet. Behovet for nye boliger og såkalt byutvikling har gjort noe med debatten blant og argumentene hos byråkrater og politikere.
Målet om høy livskvalitet må ikke drukne i prosesser som blir drevet av volumsyke og profittjag. Virkemidlene blir så dominerende at de etter hvert fremstår som mål i seg selv. Målet om høy livskvalitet for alle må vaere førende for all byplanlegging.
Spørsmålet byens folkevalgte må stille seg er om de vil ha en by som setter folk sin livskvalitet FØR eller ETTER behovet for å vise frem glansbilder av kvadraturen til turister? Det må finnes en balanse mellom individets og det store fellesskapets behov.
Ordfører med flere snakker stadig om «barnas by», «miljøbyen», «en by for alle», «sykkelbyen» og andre slagord som folk bare smiler av for det er ikke slik vi opplever det til daglig.
Vi er mange som føler at myndighetene ikke involverer seg, ikke lytter- og opptrer arrogant i møte med oss vanlige folk. Vi blir snakket til på en måte som skaper inntrykk av at vi er dumme, egoistiske og ikke har satt oss inn i saker og fakta. Vi føler oss til tider maktesløse overfor et «vesen» som i egne øyne forvalter sannheten, men i havnesaken har vi virkelig funnet ut at vi bevisst har blitt «ført bak lyset» og ikke fått den informasjonen som vi har krav på i henhold til Forvaltningsloven før høringsfristen gikk ut. Et «under» må også ha skjedd for nå er plutselig bunnforholdene gode nok til at KMV tomta kan utfylles, men denne gang til en ekstra ferjeterminal.
Dermed kan de oppfylle ønsket om å vaere et «intermodalt knutepunkt» som betinger jernbanetilknytning mens Kongsgård/vige skal bli containerhavn mest sannsynlig uten jernbane! Det må da vaere mulig å samordne dette på Hampa ved bruk av Langemyr som «Dry port» og lagringsplass. Utvikling krever samspill. Har dette i det hele tatt vaert vurdert? Hele havnesaken har etter vår mening vaert et narrespill gjennom flere tiår med stykkevis og delt prosjektering. Ingen har vist vilje til å se alt i et helhetsbilde. Er dette gjort bevisst fra havna/kommunens side eller er det et ordentlig dårlig håndverk fra planleggerne som ligger bak?
Vår påstand er at det er «taktikkeri» fra øverste politiske hold!
Til byens politikere, stopp opp litt NÅ og tenk helhetlig før dere går videre. Vi beklager Mathias Bernander, men vi kan ikke følge din oppfordring om at vi «når vi neste gang engasjerer oss i en sak må det vaere noe vi vil bygge opp, ikke rive ned». Dette hørtes ikke veldig demokratisk riktig ut eller hva unge mann? Du og dine har ikke krav på å vaere de eneste som har lov til å mene noe i vår by. Da vil vi heller rose Harald Furre som på sin Facebookside takket for alle spørsmål i Kunstsilosaken fordi det gav et bedre grunnlag for videre arbeid med saken. Mener han det, er det voksent sagt! Det skal bli fryktelig spennende å se Rådmannen sin innstilling til havneplanen og minst like spennende å følge med på hva byens folkevalgte vil stemme for.
Tenk på det ettermaele de kan få.. «jeg stemte FOR å ødelegge bomiljøet til tusenvis av beboere!» Vil de med åpne øyne ofre innbyggernes ve og vel fremfor en spinnvill økonomisk gambling og miljøkriminalitet eller vil de tenke kreativt og miljøvennlig og se på andre alternativer? Vi går en svaert spennende tid i møte! Vi sier derfor klart og tydelig NEI til hele havneplanen for Kongsgård/vige og JA til fremtidsrettet utvikling i hele Kristiansand, ikke bare i Kvadraturen.
Vi føler oss til tider maktesløse overfor et «vesen» som i egne øyne forvalter sannheten.