Samlivsetikk!

Jeg er av dem som med interesse følger med i debattsidene i Faedrelandsvennen, og i dag laerte jeg et nytt ord: Samlivsetikk!

●●Dette ble jo interessant! Hva menes med «samlivsetikk»? Det handler sikkert om hvordan mennesker som bor sammen behandler hverandre, tenkte jeg. Begreper som respekt, kjaerlighet, likeverd, omsorg, ansvar, omtanke dukket opp i min bevissthet. Interessant tenker jeg, og leser videre.

Men hva ser jeg? Flere ledere av kristne menigheter som mener at seksuell legning er et etisk tema, altså at det handler om god og dårlig etikk knyttet til seksuell legning! Om en mann blir glad i en annen mann, eller om en kvinne blir glad i en annen kvinne, på en romantisk måte, handler det om etiske «valg» og rett og galt! I min verden ender egentlig diskusjonen der, I rest my case! Ord blir fattige!

Så vet vi jo fra før at disse miljøene i offentligheten er omhyggelige med å påpeke at de dømmer ingen, menneskeverdet er universelt og de respektere mennesker uansett hvilke valg de gjør. Det handler om Guds og Jesu forordninger om det hellige ekteskapet som en ordning mellom en mann og en kvinne. Det handler om religiøse ritualer og menighetenes frihet til å utøve sin religion i samsvar med sin tolkning av de hellige skrifter, så lenge de med en annen legning ikke blander seg inn i dette står de fritt til å leve sitt liv slik de velger sjøl. Hmmm…

Samtidig uttrykker disse miljøene nemlig betydelig bekymring og frustrasjon rundt sekulariseringen i samfunnet, både når det gjelder skoler og samfunnet for øvrig. De frykter en utvikling der «kristenheten» mister tilstedevaerelse, innflytelse og påvirkning på samfunnsutviklingen og utviklingen til den oppvoksende slekt. De ønsker at «kristne verdier» skal løftes fram og igjen bli mer retningsgivende for hvordan vi som samfunn ordner vårt samkvem.

Om vi da setter dette i sammenheng: Hva slags samfunn og hva slags menneskesyn streber disse kreftene etter? Hva ville deres standpunkt ha vaert i 1972 da homofili ble avkriminalisert (!)? Jeg tror ikke deres tolerante retorikk ville ha vaert like tolerant da. Retorikken ville nok ha ligget litt naermere sannheten da…

Dette ble jo grundig aktualisert i artikkelen til journalist Odd Inge Uleberg, som ble kontaktet av en Krf-politiker som beklaget at han feilaktig hadde spredd rykter om at Uleberg sin datter skulle vaere homofil. Dette skulle da angivelig tilsi at Uleberg var inhabil til å dekke «Ivelandsaken». Slik jeg tolker Uleberg sin artikkel, gikk beklagelsen på at datteren likevel ikke var homofil, underforstått at dersom hun hadde vaert homofil, ville dette vaert helt greit å gjøre. Igjen: Ord blir fattige!

P.S. Hva ville «de kristenkonservative» sitt standpunkt vaert på 1500-tallet da «Heksehammeren» ble avleggs, og nye, «moderne» håndbøker for hekseprosesser overtok?

Hvor kommer dette intense behovet for å dømme og fordømme fra?