Fædrelandsvennen

Hva er en far?

Årlig fødes cirka 2500 barn i Norge med ukjent far. Å vokse opp med en dårlig far er vanskelig. Å vokse opp i fedreløse familier er en samfunnsut­fordring.

-

hva som konstituer­er en far er ikke lett å svare på. Noen har vokst opp med en trygg og god far, noen med en far som slår eller drikker, en som jobber for mye, en som ikke har arbeid, en som gir stor frihet eller en streng far. Vi er alle sønner og døtre av noen og det merker oss for livet. Hvem er viktigst i vår oppvekst, har formet oss mest og gitt oss den ballasten vi trenger? Er faren viktigere for sønner enn døtre? Er mødre viktigere for sine døtre enn for sine sønner? Hvor godt klarer barn seg uten far eller mor? Skal samfunnet legge til rette for at gutter kan vokse opp uten en far?

I 1984 ble det første barnet som var unnfanget ved assistert befruktnin­g født i Norge. I mai skal stortingsm­eldingen om bioteknolo­giloven behandles i Stortinget. Store spørsmål skal få sin politiske avklaring, blant annet eggdonasjo­n, surrogati, fosterdiag­nostikk og eventuell utvidelse av retten til assistert befruktnin­g.

Assistert befruktnin­gtilbys i dag gifte kvinner eller samboende i et ekteskapsl­ignende forhold. Mer enn 35.000 barn er brakt til verden i Norge ved bruk av metoden. Loven tillater fortsatt ikke assistert befruktnin­g til enslige kvinner. Er det urettferdi­g? Mitt inntrykk er at de som vil gi single kvinner mulighet til å få barn har flere talsperson­er enn de som er opptatt av hvilken rolle fedre spiller i sine sønners liv. Noen synes dette er en søkt problemsti­lling. For noen av oss er det et sårt og følelsesme­ssig minefelt som rusker og river i vår egen barndom. Gammelt savn kommer til overflaten igjen. Er det politisk relevant?

Bioteknolo­girådet menerat dersom enslige kvinner får rett til assistert befruktnin­g, må det legges betydelig vekt på om hun har et tilstrekke­lig stort og støttende nettverk rundt seg. Det er altså noen utenforstå­ende som skal avgjøre om kvaliteten og rammene er gode nok til å sette barn til verden. Når samfunnet likevel sitter med beslutning­smyndighet­en

kan man vel tillate seg slike vurderinge­r? Bioteknolo­girådets leder Kristin Halvorsen mener det er galt av samfunnet å lage systemer for at single skal få barn i Norge. Hun sier det ikke handler om hvorvidt man har en god oppvekst med én eller to foreldre, men om sårbarhet hvis noe uforutsett skulle skje. Samfunnet har et ansvar for å tenke gjennom det. Et annet forslag er å innføre politiatte­st for alle som søker om assistert befruktnin­g. Skal det vaere lettere å få assistert befruktnin­g for å få egne barn enn å få jobb i en barnehage?

Iet Sigurd innlegg Skirbekk i Aftenposte­n at dersom nylig gutter skriver skal bli menn, ikke voldsmenn, er det mye som taler for at fedre er viktige. Han peker på ytterpunkt­er og henviser til studier i USA som viser at mer enn 70 % av amerikansk­e mordere på 90-tallet hadde vokst opp uten familiekon­takt med sine fedre. 60 % av amerikansk­e voldtektsm­enn hadde samme type bakgrunn. Skirbekk baserer synspunkte­ne sine på artikkelen Life Without a Father fra 1990. Nicholas Davidson

kaller det en sosial katastrofe at så mange barn i USA vokser opp uten en far.

15 millioner amerikansk­e barn under 18 år vokste opp med fravaer av faren sin. I dag er tallene sikkert enda høyere. Det å vokse opp i farløse familier kan gjøre gutter til voldelige og kriminelle, det skaper rus- og stoffmisbr­ukere, gir psykiske problemer og gjør de til tapere i arbeidsliv­et. Det er selvfølgel­ig mulig å oppdra barn uten en tilstedeva­erende far. Men, fedre spiller en selvstendi­g rolle i intellektu­ell og følelsesme­ssig utvikling som det er vanskelig for mødre å erstatte. Fravaer av far slår dessuten hardere ut for gutter enn for jenter. Amerikansk­e studier antyder at fravaer av far reduserer matematisk­e og verbale ferdighete­r. Det k anse ut som at familiefor­holder viktigere forskolepr­estasjoner enn kvaliteten på skolene og laererne.

Sammenheng­ene er komplekse, det finnes sikkert studier med andre resultater og bildet er ikke er svart hvitt. Det er en sterk påstand at det kan vaere skadelig og skjebnesva­ngert for gut- ter å vokse opp uten faren sin. La oss likevel dvele ved og ta innover oss at det er noe med gutter og fedre og oppvekst som er verdt å gå dypere inn i. Mødre kan ikke erstatte fedres om rollemodel­ler og identitets figurer. Fedrespill­eren rolle i våre liv for følelsesme­ssig utvikling, intellektu­ell kapasitet og livsanskue­lse. Mødre er viktige for sønnene sine, men fedrenes tilstedeva­erelse må ikke undervurde­res. Velferdsre­former bør derfor i større grad ha det perspektiv­et for øyet. I artikkel 7 i FNS barnekonve­nsjonen står d etatbarnet­s å langt det er mulig, har rett til å kjenne sine foreldre og få omsorg fra dem. Det er åpent for tolkning hva dette innebaerer i praksis. Det bør imidlertid vaere gode grunner for å tillate å planlegge for å frata barn denne rettighete­n. Også gutter har rett til å vite hvem deres far er og ha han tilstede i sitt liv. Det er synd at kvinner i slike spørsmål har en større heiagjeng enn menn.

 ??  ??
 ?? FOTO: ?? Mødre er viktige for sønnene sine, men fedrenes tilstedeva­erelse må ikke undervurde­res, skriver kronikkfor­fatteren.
FOTO: Mødre er viktige for sønnene sine, men fedrenes tilstedeva­erelse må ikke undervurde­res, skriver kronikkfor­fatteren.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway