På lag med Europa

Klimakrisen er et grenseløst problem som må løses på tvers av landegrenser. Derfor bør Norge delta i EUS energisamarbeid.

●●De siste ukene har debatten rast om EUS tredje energimarkedspakke og ACER. Vi vet at det finnes mange sterke og polariserte meninger om saken, også innad i vårt eget parti. Derfor har det vaert ekstra viktig for Grønn Ungdom at avgjørelsen vår er grundig vurdert, og godt faglig begrunnet.

Vi har brukt mye tid på å sette oss inn i denne saken, og har kommet frem til at norsk deltagelse i ACER er direkte god klimapolitikk. Dette er fordi målet med ACER og energimarkedspakken er å bedre energisamarbeidet i Europa. Samarbeid på tvers av landegrenser er helt nødvendig for å bygge opp et fornybart energisystem.

Når vindmøllene i Danmark og Spania står stille, kan norsk vannkraft sikre strømforsyningen. Når nedbøren ikke gir nok tilsig i våre egne vannmagasiner, kan vi importere sol og vind.

Dette er ikke nytt. Norge har utvekslet kraft med naboland siden 60-tallet, og hatt stor nytte av det. For Grønn Ungdom er det opplagt at Norge skal vaere en del av den internasjonale klimadugnaden, og bidra til at EU når sine klimamål. Med en tredje energimarkedspakke kan vi bistå Europa i overgangen fra fossilt til fornybart. Proteksjonisme og anti-europeiske argumenter holder ikke når vi ser hva samarbeidet faktisk vil innebaere. Norge løser ikke klimaet alene, derfor er samarbeid på tvers av landegrensene viktig. gerne har man avvist alle protester.

Barth Eide går hele tiden rundt grøten når han hevder at et av Aps absolutte krav for å godta ACER er at Norge må ha eiendomsretten til kraften, men det er ikke det ACER dreier seg om. Det ACER dreier seg om er Eu-organet RME som skal vaere totalt uavhengig av politiske myndigheter, og som skal kamufleres som et norsk forvaltningsorgan. RME vil bestemme hvilken vei strømmen skal gå, produksjonen og eksporten. ACER dreier seg derfor ikke om eiendomsretten, men om Norge skal beholde forvaltningskontrollen over norsk energi. EU vil få 100 % forvaltningskontroll over norsk strøm ved ACER. Det blir som en eier av en bedrift har 100 % eierskap, men ikke har forvaltningsrett over sine verdier, men da blir jo eiendomsretten ganske illusorisk, men det er dette ACER egentlig dreier seg om.

Det er RME og ikke regjeringen som vil bestemme om det skal legges flere kabler til EU. Da blir det av underordnet betydning om det også blir lagt private kabler. Barth Eide forleder derfor velgerne og driver med desinformasjon om ACER. Støre opptrer som en allvitende diktator av Ap. Demokrati og folkestyre og det å respektere velgernes meninger er nemlig totalt uforenlig med den markedsliberalismen som Høyre, Frp, Venstre og Ap står for med ønske om kapitalens og markedskreftenes frie spill. Derfor må folkemeningen og folkestyret kues slik at folket bare blir en lydig saueflokk for den politiske og økonomiske eliten.

Maktpolitikerne og storkapitalen har felles interesser. Politikerne sikrer sin maktbase ved å støtte storkapitalen, og får til gjengjeld godt betalte jobber i naeringslivet etter endt politisk karriere. Både maktpolitikerne og storkapitalen har som felles mål at velgerne ikke må få noen demokratisk innflytelse over de politiske avgjørelser uansett hvor upopulaere de er. Både demokratiet, folkestyret og velgerne taper på dette misbruket av makt fra politikerne. Derfor er tiden nå absolutt inne for et bredt folkelig opprør ikke bare mot den politiske eliten, men også mot hele Eøsavtalen. statsministeren?

Listhaug og Siv Jensen er de mest fryktløse kvinner og er fullt på høyde med likestillingsprosessen. Derfor er det viktig at de kritiseres ved alle tenkelige anledninger. Du nevner Rinkeby-besøket (er svenske tilstander) markedsfører seg selv. Gullstol nevnes, er det ikke derfor terrorrister skal få gå fritt mellom oss mens sikkerheten til det norske folk kommer i siste rekke? Vi snakker om at demokratiet skal vinne over hatet, for å få et mer nyansert syn på det hele kan jeg varmt anbefale boka «Den Rød grønne Terrorøya» av tidligere styremedlem i AUF Ivar Fjeld. Der kan man også lese om samarbeidsavtalen mellom terrorristgruppen Fatah Youth og AUF.

Dessverre forsvant boka ut av handelen kort tid etter attentatet på Utøya og Regjeringskvartalet. Landets siste eksemplar ble «etterglemt» hos en bokhandler i Bergen, men forsvant under forsendelse til min bokhandler i Kristiansand hvor jeg mottok beklagelse. At jeg nå har to eksemplarer skyldes andre årsaker. har fulgt med siden Anders Lange kalte det et svik mot den hvite rase ikke å støtte apartheid-regimet i Sør-afrika. Så kom Hagen og hans haleheng av klakører, ikke minst med Vidar Kleppe som også da svaert aktiv. Jeg har beskrevet deres verbale innsats i avisen uten noen gang å få en saklig imøtegåelse. Strategien har vaert mistenkeliggjørelse og unyanserte og generaliserende oppgulp systematisk, rettet mot de svakeste av de svake som har dristet seg til å komme hit.

Målgruppe: Jeg siterer Blattmann 14.ds. «Hun vet så inderlig godt hvilke holdninger i folkedypet hun mobiliserer». Noe av det styggeste var Per Sandberg, som i Stortinget rett etter 22/7 påsto at Ap brukte tragedien politisk. Han beklaget raskt, men hensikten var oppnådd – mer påfyll til målgruppen. At Jan Tore Sanner presterte å dra 22/7-kortet nå er en ufattelig parallell. Han har også beklaget, men det hjelper ikke. Begrunnelsen for å kalle Solberg feig, er enkel og nådeløst avslørt i avisens leder – Først ville hun ikke ta stilling og kalte det en strid mellom Frp og Ap. Gradvis måtte hun innrømme godt innpakket i kaskader av ord, før hun innså at hun hadde tapt og måtte be på regjeringens vegne (med Listhaugs dissens, eller?) om unnskyldning fem dager etter. Først da innså også hun at Norge er en rettsstat, der domstolene dømmer og ikke forvaltningen. Å ha Listhaug som en løs kanon på dekk, kan ikke vaere lett, men det er Solbergs ansvar. stand til å forsvare seg mot ytre trusler på egenhånd. Kristiansand FPU mener fremdeles at et Nato-samarbeid er svaert viktig, men vi kan ikke vaere fullstendig avhengige av et eksternt militaer – vårt forsvar må kunne vaere ressurssterkt nok til å takle innkommende trusler. Det anslås eksempelvis i dag at vi ikke kan forsvare landegrensene i mer enn 30 minutter dersom vi blir angrepet av Russland. Da kan det ta flere år før vi får hjelp av allierte, slik som hendte under andre verdenskrig.

Med et styrket forsvar kan vi sikre landegrensene på egenhånd og med dette hindre et enormt stort og unødvendig skadeomfang. Det er dessverre lite politisk vilje for å ta hånd om dette fra venstresiden da mange partier ønsker å trappe ned forsvaret. Dette skyldes muligens at de tenker kortsiktig og ikke ser konsekvensene av et svakt forsvar. Vi må ta ansvar for vår egen sikkerhet og derfor er det helt nødvendig å styrke forsvaret. Tenker du det samme som Kristiansand FPU – at det er best at vi tar ansvar for vår egen sikkerhet?