– Det mest intense i hele mitt liv
Bartek Kaminski har aldri jobbet hardere. Suksessforestillingen «Engler i Amerika» på Nationaltheatret varer i åtte timer.
– Dette er et mest intense jeg har vaert med på i hele mitt liv. Før premieren var det helt merkelig å vaere her. Vi har så mye tekst å pugge, så det stod skuespillere rett opp og ned i gangen og repeterte høyt. Andre la seg ned på gulvet, sier Bartek Kaminski.
KNAPT NERVØSE
Skuespilleren fra Kristiansand har tidligere blitt kjent blant annet gjennom tv-serien «Kampen for tilvaerelsen». Akkurat nå står han midt i den forestillingen som får mest oppmerksomhet i Norge: gigantoppsetningen «Engler i Amerika» på Nationaltheatret.
Premieren på Tony Kushners stykke var sist lørdag. Etter å ha hatt prøver siden november var skuespillerne så slitne at de knapt hadde overskudd til å vaere nervøse foran premieren. Men mottagelsen har blitt så god som det var mulig å håpe på:
– Det var en utrolig følelse da anmeldelsene begynte å renne inn, for det er ingen selvfølge at noe slikt som dette går bra, sier Kaminski.
«Gigantisk ambisjon, gigantisk resultat», skriver Dagbladet. «Storslått symfonisk teater», skriver Dagsavisen. «Åtte timer lang triumf», mener Aftenposten. Alle er meget begeistret, og sistnevntes anmelder Mona Levin kaller ensemblet et «makeløst skuespillerlag».
Aids-epidemien er bakgrunnen i det apokalyptisk anlagte stykket som foregår i åttitallets New York. Terje Strømdahl spiller Roy Cohn, som også var en reell person. Den hensynsløse advokaten Cohn var Donald Trumps forbilde. Han var også en skaphomse som til slutt døde av AIDS.
Den andre som dør av AIDS i stykket er rollefiguren Prior Walter, spilt av Hermann Sabado. Bartek Kaminski spiller hans kjae- reste Louis Ironson, en kjaereste som svikter når Prior får AIDS.
– Det er store menneskelige spørsmål som tas opp i stykket, og det er et stykke du ikke blir ferdig med. Det er heller ikke et stykke som er mulig å gjøre perfekt. Også på premieren dukket det opp ting i det som jeg ikke hadde vaert oppmerksom på, og slik kommer det til å fortsette å vaere, sier Kaminski.
– Er det vanskelig å holde fokus i åtte timer?
– Nei. Men du har noen punkter der du må passe på å ikke slappe av for mye. I ett parti er jeg for eksempel ikke på scenen på en halvtime, men det er ikke akkurat noen vits i å legge seg ned. Til sammen er det delt inn slik at det føles som å spille seks episoder.
VILLE VAERT MISUNNELIG
– Så da har du tid til å få i deg litt mat og drikke?
– Nemlig! Og kaffe er guds nektar til skuespillerne. Nå skal vi holde på med dette til juni, så får vi se hva det blir til videre.
– Til juni, ja. Du kommer til å bli tynn.
– Det er bare bra. Dette er gratis trim i hverdagen, ler Kaminski.
Nå håper han at så mange som mulig vil se stykket:
– Dette er noe jeg virkelig er stolt av å vaere en del av, og det er også utrolig gøy. Hvis jeg hadde sett det som publikummer ville jeg vaert utrolig misunnelig på skuespillerne som var med. Det har vaert rørende å vaere med på, og det er stort fellesskap og samhold blant oss. Vi har stått som ivrige bikkjer og slåss om å komme først ut på scenen for å ha prøver med regissøren, sier Kaminski.