Genmodifisering og framtidens matproduksjon
Matproduksjon er allerede en av de største miljøbelastningene vi utsetter Jorden for, og problemene kommer ikke til å bli mindre i takt med befolkningsvekst og økt etterspørsel etter kjøtt.
Mye av den tradisjonelle motstanden mot GMO er bygd på feilaktige myter og desinformasjon.
matproduksjon står for anslagsvis en fjerdedel av verdens CO2utslipp, og å redusere klimabelastningen matproduksjonen utgjør vil vaere essensielt i arbeidet for å nå togradersmålet.
Samtidig er mat noe av det vi mennesker ikke kan klare oss uten, og FN regner med at vi i løpet av noen tiår må fordoble vår matproduksjon. En av teknologiene som både kan bidra til en mer miljøvennlig matproduksjon, og også bli en vekstnaering dersom vi satser på den, er genmodifisering, også kjent som GMO.
Genmodifisert mat har vaert i kommersiell bruk i over tyve år allerede, men er i all hovedsak ikke tillatt dyrket eller importert i Norge, på grunn av vår svaert strenge genteknologilov. I motsetning til hva de fleste tror, har genmodifiserte varianter bidratt til et mer miljøvennlig jordbruk der hvor de har blitt tatt i bruk. Det er to hovedkatogorier av matvarer som finnes i genmodifiserte varianter. D en ene er planter som er resistente mot et enkelt sprøytemiddel. Det mest kjente er glyfosat, som blant annet er virkestoffet i Roundup. Glyfosat hindrer dannelsen av et enzym i plantene som er nødvendig for fotosyntesen, og tar derfor livet av alle planter, men er lite skadelig for dyr og mennesker. De resistente plantene overlever derimot. Man kan derfor nøye seg med å sprøyte med glyfosat i starten av dyrkefasen, mens man med konvensjonelle varianter sprøyter flere ganger, med mer skadelige sprøytemidler. I tillegg har disse variantene gjort det adskillig enklere å drive såkalt pløyefritt landbruk. Pløying av jorda er et viktig virkemiddel i ugressbekjempelse, men medfører også store utslipp av klimagasser, både karbon som frigjøres fra jorda ved pløying, og fra drivstoff til traktorer. Mais, soya og raps er de mest utbredte plantene innen denne sjangeren.
Den andre store gruppen er såkalte Bt-planter. Bt-plantene er tilsatt et gen som produserer et protein som er giftig for enkelte grupper av insektlarver som spiser plantene. Man slipper derfor å sprøyte med insektmidler, som er den sprøytemiddelgruppen med størst grad av giftighet. Bønder som har tatt i bruk Bt-planter har kunnet redusere bruken sin av sprøytemidler kraftig, med adskillig mindre miljøbelastning og risiko for sykdom som resultat. Det finnes Bt-varianter av både mais, soya, bomull og aubergine.
Mangel på A-vitamin er en vanlig årsak til både blindhet og død hos barn i fattigere deler av verden. Det har derfor blitt utviklet en genmodifisert risvariant som kalles ‘Golden rice’, som har blitt tilført A-vitamin. Denne er såkalt «open source», og kan produseres og dyrkes av de som ønsker det. Det anslås at når den er ferdig utviklet kan den flere hundre tusen tilfeller av blindhet hos barn hvert år. G
MO høres kanskje skummelt ut for mange, men det er streng tatt ikke noe annet enn det vi allerede har gjort med maten vår siden vi begynte å dyrke den selv for 12 000 år siden. Stort sett all mat vi spiser i dag har vi skapt ved hjelp av ulike metoder av selektiv avl. Forskjellen er at der hvor konvensjonelle måter å frambringe egenskaper man ønsker seg både tar veldig lang tid, er svaert vilkårlige, og vil omfatte mange flere mutasjoner enn de man ønsker seg, er GMO utført med kirurgisk presisjon i laboratorier, og man får ikke flere mutasjoner enn de man faktisk ønsker seg. Det er, og bør vaere, svaert strenge krav til dokumentasjon på at varianten er trygg både for helse og miljø før den slippes ut på markedet.
Det er bare fantasien som setter grenser for hva slags varianter man kan bruke GMO til å framavle. Vi vet at klimaendringer vil gjøre klimaet vårt våtere, så va- rianter som tåler fuktighet bedre vil garantert vaere nyttige. Planter som kan fiksere sitt eget nitrogen, og dermed redusere behovet for kunstgjødsel, er også på trappene. I Norge vil vi kunne ha stor nytte av poteter som er resistente mot tørråte, som er noe av det norske bønder sprøyter mest mot. Mye av denne sprøytingen vil da kunne fases ut. Varianter av disse er allerede til uttesting i England og Nederland, men Norge har dessverre ikke satset noe på forskning innen GMO. M ye av den tradisjonelle motstanden mot GMO er bygd på feilaktige myter og desinformasjon. Jeg håper at både beslutningstakere, matprodusenter og gründere vil se mulighetene denne teknologien kan gi for å gjøre matproduksjonen vår tryggere og mer miljøvennlig.