Kristiansanderen Bjarte Møllerup Boge (25) fulgte magefølelsen da han valgte studier. Etter tre år angret han
Hva blir konsekvensen dersom du velger feil studium?
– Jeg innså vel gradvis at jeg ikke var motivert nok.
Bjarte Møllerup Boge (25) fra Kristiansand var på sitt tredje år på medisinstudiet i Trondheim da han fant ut at lektorstudier fristet mer.
– Jeg tenkte at dersom jeg bare kom meg gjennom legestudiet, ville det gi meg en spennende jobb til slutt. Men underveis innså jeg at det var undervisning jeg ville drive med, sier Boge.
I fjor valgte han derfor å avbryte studiene for å søke seg inn på lektorstudiet i realfag ved NTNU.
MAGEFØLELSEN AVGJORDE
Det skjedde etter et års pause på bibelskole, hvor han brukte tid til å tenke gjennom hva han ville videre.
Det var magefølelsen som gjorde at han søkte seg inn på medisin i utgangspunktet, etter en nøye vurdering mellom flere studier.
25-åringen vil likevel råde andre til å følge magefølelsen – for skulle den vise seg å ikke stemme, er det ingen skam å snu.
– Noen har kanskje begynt på et studium og opplever at dette ikke er riktig. På grunn av press fra samfunnet og kanskje venner, familie og laerere tør de ikke å bytte. Til disse vil jeg formidle at det ikke er for sent å angre seg.
KONSEKVENSENE
Samtidig vil han ikke anbefale alle som er litt usikre, å bytte. For i enkelte tilfeller kan det få økonomiske konsekvenser.
Et par friår brukt på folkehøyskole og fagskole, tre års medisinstudier og fem års lektorstudier gjør at Boge overstiger grensen for antall år han kan få støtte fra lånekassen.
– Jeg mister muligheten for studielån i to av årene, men det løser jeg med deltids- og sommerjobb. Det har jo en kostnad for samfunnet, så det er ikke en fordel at alle bytter studier. Likevel er det kanskje heller ikke bra for samfunnet at folk får en jobb de mistrives i?
TO RÅD
– Vi lever i et samfunn der man
kan oppleve at idealet er å fremstille seg best mulig, og hvor det nesten ikke er rom for å gjøre feil eller angre seg, fortsetter han.
Er du usikker, har Boge to råd – avhengig av hvilken situasjon du står i: ●●Usikker på hvilket studium
du skal ta? – Gå for det faglige, for det er det du skal jobbe med til syvende og sist. Du må vaere interessert i fagene for å mestre jobben. ●●Midt i et studium og usikker
på om du har valgt riktig? – Ta permisjon fra studiet i stedet for å slutte helt. Skulle du få kalde føtter, er det trygt å vite at man har mulighet til å gå tilbake. Jeg tok selv permisjon fra medisinstudiene for å ha den «forsikringen», men har nå funnet ut at jeg gjorde riktig i å bytte.
Instituttleder ved institutt for laererutdanning på NTNU, og pro- fessor i samfunnsøkonomi, Torberg Falch, sier overgangen fra videregående skole til høyere utdanning, er krevende.
BØR SKJE FORT
– På det stadiet er man er ikke veldig godt egnet til å vurdere hva de ulike studiene innebaerer, så vi må regne med at det blir en del omvalg.
Men det bør skje fort, understreker han:
– Tre års studier oppleves jo som litt uvanlig lenge før man bytter. Det vanligste er å ombestemme seg når det har gått ett år. Jo kjappere du finner ut at dette ikke er noe for deg, desto bedre.
For som Boge påpeker: Hvis man overstiger antall år med støtte fra Lånekassen, må man finansiere studiene på egen hånd.
– Denne grensen er på åtte år, og mange er ikke klar over at for eksempel folkehøyskole teller med i et slikt regnestykke. En får støtte fra lånekassen selv om en ombestemmer seg, men det er en grense for hvor lenge man kan få skattebetalernes støtte til å ta utdanning, sier Falch.