Fullverdig påske for sørlendinger uten Jesus?

Hyttelivet frister sørlendinger i påsken. De er stadig flere, også i sør, som ikke vet hvorfor vi feirer påske.

●●Spør en ungdommskoleelev om hvorfor vi har skjaertorsdag og langfredag. Jeg tror de faerreste vet det. De har i hvert fall ikke laert om påskehøytiden på skolen! Enkelte tror sikkert av den ekstra ferieuken er kjempet frem av LO.

Den religiøse siden ved påske har blitt borte for mange. Ordet påske kommer opprinnelig fra det hebraiske ordet Pesach som direkte oversatt betyr å gå forbi. Og det er mange sørlendinger som gjør. De går forbi påskens innhold.

Palmesøndag med Jesu inntog i Jerusalem, palmegrener og hyllingsrop. Skjaertorsdag med innstiftelsen av nattverden, fellesskapsmåltidet og sviket. Langfredag, en dyster dag med korsfestelse og død. Påskemorgen med seier over dødens makt.

Biskop Per Arne Dahl spør i en kronikk i Aftenposten om prester og andre kirkelige ansatte har skyld i folk har glemt Jesus i påsken. Det er i grunnen et tåpelig spørsmål han stiller. For sekulariseringen, økt innvandring og andre endringer i samfunnet har ført til at også sørlendinger er opptatt av annet enn Jesus og kirkegang i påskeuken.

Dagens «moderne» sørlending er på mange måter Guds barnebarn. Det er avstand til troen, men likevel kontakt. Troen er blitt privatisert og leves ikke ut i fellesskapet. Men jeg vil på ingen måte fordømme våre påskevaner, selv om mange kirkelige ansatte gjør det!

Påsken er selve livet på en uke, sorger og gleder, mørke og lys. Men budskapet om at Jesus seirer over døden er en opplysning, en i rekken av de mange vi får gjennom en dag. Vi fores med opplysninger aviser, fjernsyn og internett. Det gjør så lite fra eller til at Jesus seirer over døden. For det angår oss ikke, går ikke i blodet på oss.

Likevel har vi mange kristne tradisjoner som er tydelige i påsken. Påskeegget er et symbol på livet. Og lammet står sentralt i vår kristne tro. Lammet som ble slaktet fremstiller Kristus som offerlammet. Og når vi samles til påskemåltid så er fellesskapet viktig. Mitt håp er at det skal finnes fellesskap, både i folkekirken og utenfor, hvor vi kan ha en samtale om verdier og hvordan de kan tolkes inn i vår hverdag, et fellesskap der vi søker etter mening, trøst og håp både i med- og motvind. Men skal vi få slike fellesskap må flere innse at troen ikke er en privatsak, men må leves ut i et fellesskap!