Miljø, bilvekst og annen vekst
En byutredning for Kristiansandsregionen er utarbeidet av Statens Vegvesen Region Sør, og behandles i disse dager.
Den tar som utgangspunkt at personbiltransport ikke skal få lov til å øke. Men antallet innbyggere øker forholdsvis kraftig, og velstandsutviklingen generelt har ikke stoppet helt opp. Det må derfor svaert sterke virkemidler til for å oppnå målet om nullvekst i biltrafikken: flere nye bommer, høye bomsatser, parkeringsrestriksjoner og en saerdeles omfattende utvidelse av kollektivtilbudet.
Det kan bli bra for dem som bruker kollektiv som hovedtransport. For de fleste andre blir livet svaert mye dyrere. Og det er ikke få: selv med de mest omfattende tiltakene er det ifølge utredningen 63 % av persontransportbehovet som fortsatt kommer til å bli dekket av private biler. Belastningene slår også skjevt ut, de som har dårlig råd får det naturligvis verst.
Naeringslivet kan ikke bruke kollektivtransport. Der er det umulig å unngå at bomsatsene blir en stor belastning. Det finnes små bedrifter på Sørlandet som bruker hundretusener i bompenger hvert år allerede. Regningen går videre til oss alle, uansett om vi ellers bruker kollektiv selv.
Kostnadene ved kollektivløsningene er et eget kapittel. Tilbudet skal minst dobles fram til 2030. Men nytten tilsvarer ikke innsatsen: det blir ikke dobling av bruken, bare 50 til 70 % økning der. Hadde det ikke vaert for ny teknologi, ville kollektivtilbudets kostnad per personkilometer (å frakte en person en kilometer) gått mye opp.
Det er bompenger som skal finansiere gildet. De som skal betale, må redusere på mange andre utgifter. Det kommer jo også som et tillegg til allerede høye avgifter knyttet til bilbruk. Vi er ikke uten videre overbevist om at innkreving av så mye bompenger er den mest effektive veien til bedre miljø.
Midt i dette er vi på full vei inn i en revolusjon i transportsektoren – med teknologi som vi bare kunne ane og drømme om for noen år siden, da nullvekstmålet ble satt. Nå må vi regne revolusjonen som en snarlig realitet. Bussene kommer til å se helt annerledes ut i 2030 enn de gjør nå. De går nok på elektrisitet, og mange av dem vil vaere små og kjøre førerløst utenfor faste ruter.
Men flertallet vil fortsatt bruke bil (husk de 63 prosentene utredningen beregner). Heldigvis lar revolusjonen noe skje med personbilene også. De blir elektriske og selvkjørende, billigere i drift og vesentlig snillere mot miljøet enn dagens bensinog dieselbiler. De kommer til å vaere ganske nøyaktig like (lite) miljøbelastende som bussene.
Så hvorfor skal brukerne av biler straffes når de velger dem framfor kjøretøy som eies av kollektivselskapene? Hvorfor skal staten straffe kommunene med mindre overføringer hvis folk mener de er bedre betjent med like miljøvennlige biler som ikke inngår i et offentlig styrt kollektivtilbud?
Dagens elbiler er ikke så miljøvennlige som det vi kan forvente i 2030. Men de gir mye, og er vesentlig bedre enn fossilbiler: enkelt sagt ingen lokale utslipp, mye bedre virkningsgrad og derfor lavere energiforbruk. Hvorfor skal ikke samfunnet anerkjenne dem som et brukbart transportmiddel? Et konkret forslag: man betaler maksimalt halv takst i bomstasjoner fordi det er nullutslippsbil, og da skal bilen også telle som en halv fossilbil i forhold til nullvekstmålet.
Det er bompenger som skal finansiere gildet. De som skal betale, må redusere på mange andre utgifter.