Vil tvangsrive utestue
Sameiet vant både i forliksrådet og i tingretten, men Fari Nika vil ikke fjerne utestua. Han mener han er utsatt for forskjellsbehandling.
Nå har sameiet bedt retten om å tvangsfullbyrde dommen, enten ved at namsmyndighetene står for fjerning av utestua, eller ved at det ilegges en tvangsmulkt.
– Utbygging av fellesarealer er en gjenganger når det er strid i sameier, men det er sjelden at det går så langt at man krever at bygg rives. Man blir som regel enige, sier Espen Solum, distriktsleder i Huseiernes Landsforbund til Faedrelandsvennen.
Han kjenner ikke saken og uttaler seg på generelt grunnlag.
Det omstridte bygget i Vågsbygd er på drøyt åtte kvadratmeter, og oppført som en forlengelse av levegg mot naboens terrasse. Et tak av plast er lagt over nye dragere, og det er satt inn vinduer og skyvedører i glass.
– Jeg ville gi barna mine et sted å leke, og har tilbudt meg å fjerne utestua når barna blir eldre, sier seksjonseier Fari Nika.
Styreleder i Boligsameiet Lillejordet, Rolf Albert Kristiansen, ønsker ikke å kommentere saken og viser til avsagte dommer.
TILLOT KUN PARTYTELT
Ifølge sameiets vedtekter har eierne eksklusiv bruksrett til terrasser, men disse regnes likevel som fellesareal. Fasadeendringer skal godkjennes av sameierne.
Sommeren 2016 sa styret i sameiet nei til at Fari Nika kunne oppføre utestua. De ville kun tillate partytelt.
Byggverket er ikke søknadspliktig etter plan- og bygningsloven, og Nika bygde stua likevel.
– Jeg ville vise hvor lite inngrep det faktisk var snakk om, sier han.
Styret i sameiet fattet byggestopp, men reisingen av utestua fortsatte. 13 av 14 sameiere stemte i november 2016 for at bygget måtte fjernes.
– ANDRE HAR FÅTT LOV
Sameiet forfulgte saken rettslig, med krav om at utestua måtte bort. Det endte i Forliksrådet, som ga sameiet medhold. Fari Nika tok avgjørelsen til tingretten.
– Vi er utsatt for forskjellsbehandling. Andre i sameiet har fått lov til å gjøre endringer, sier Nika.
Han viser blant annet til at det er gitt tillatelse til å sette opp vindskjul rundt dør, en bod med vindu og glassrekkverk på terrasse.
Nika mener han heller ikke har fått en rettferdig behandling av sin sak i sameiet. Etter at han første gang tok kontakt med styreleder om utestua, besluttet styret å ikke tillate faste installasjoner. Nika fikk beskjed om at det ikke var noe vits å sende inn formell søknad.
EN MÅNEDS FRIST
I november i fjor tapte Nika saken i Kristiansand tingrett.
«Retten er enig med Nika i at styret kunne opptrådt mer ryddig og smidig i saken. Det endrer likevel ikke det faktum at Nika ikke bare kunne iverksette oppføringen av utestue, når han var uenig i styrets beslutning», heter det i dommen.
Retten mente heller ikke styrets vedtak var ulovlig eller at Nika var forskjellsbehandlet. Det vises til at ingen andre har fått lov til å sette opp utestuer på terrassene, og at forbudet mot faste installasjoner retter seg mot alle.
Nika ble idømt sakskostnader og gitt én måned på fjerne utestua. Den står der ennå.
Han har valgt å ikke forsøke å anke dommen, og heller appellert til seksjonseierne om å droppe krav om riving. Så langt har han fått seks underskrifter fra totalt 16 seksjonseiere.
Espen Solum i Huseierens landsforbund anslår at han fikk 60–70 henvendelser knyttet til uenigheter i sameier i fjor.
– Rundt halvparten av dem handlet om forhold på terrasser, sier Espen Solum.
De vanligste problemstillingene er om alle skal få lov til å bygge ut, og at eierbrøken blir endret.
– Det får betydning ved fordeling av utgifter til eiendomsskatt, forsikring, og ytre vedlikehold, sier Solum.