Vil vil ha et levende torv med masse torvboder?
Jeg gikk på Katta fra 1963-68. Da var det ikke 3 torvboder, men et mylder! Blomsterboder og boder med frukt og grønnsaker, og da vi begynte på gymnaset i -65, fikk vi endelig lov til å gå på byen i storefri.
Da sikret vi oss alltid store poser med sunn frukt, selv om mange også måtte innom Grøntoft og kjøpe seg en tolvøres. Min far åpnet byens første supermarked da Norske folk-bygget ble reist. Men det var aldri snakk om at torvet måtte bli mindre på grunn av konkurransen.
Ja, det er riktig at torvbodene var på Øvre Torv. Hvorfor? Fordi Nedre Torv var fullt av holdeplasser for bybussen. Det var ikke noe torv mellom Kirkegata og Markens og heller ingen «gågade» i Markens. Nå fryder vi oss over Markens, men hva annet kan gi oss bedre vårstemning etter en snørik vinter, enn nettopp blomstervogna til Tormod Olsen?
Og vi ønsker å se hans blide åsyn, nettopp når vi beveger oss i Markens. N å har vi endelig fått tilbake et stort, flott torv, etter at vi i 2 år har måttet tåle høye sperringer, en øredøvende støy fra digre anleggsmaskiner og en nesten ufremkommelig passasje mellom Tollbodgt. og Rådhusgt. Mange cruisepassasjerer vil om ikke lenge strømme til byen. Og alle vil spør etter torvet som per definisjon skal vaere et sydende mylder av nettopp torvboder. Selv bodde jeg i mange år i Israel. Både Haifa, Tel Aviv eller Jerusalem ville vaere utenkelig uten de mange «shukene», der det myldret av sesongens frukt og grønnsaker, og der torvhandlerne høylytt fallbød sitt uovertrufne vareutvalg.
Hver fredag morgen dro jeg selv på byen med min tomme trillevogn som etter hvert ble stappfull av poteter, grønnsaker og frukt og kanskje noen lekre kylling sch ni t z ler. Det var skikkelig tungt å bringe ukas rasjon til hus. (I Haifa er det mange bratte baker og et utall lange trapper). Kolonialvarene kom i neste pulje, og så var det blomstenes tur. Det var ikke få buketter på 20 duggfriske roser som fant veien til hjemmet vårt i Meirgata. Og når den årlige sommerferien til Norge sto for døren, kunne vi godt bringe med oss 100 praktfulle roser til 2-3 kroner stykke, diverse kilo med sesongens friske aprikoser, og gjerne noen avokado og mango også. Slike eksotiske frukter fantes ikke i Norge på 80-tallet.
Eller er det kanskje noen som har vaert i Kairo uten å ta turen til den enorme «suken» der en kunne få kjøpt alt fra halstørklaer, underbukser og strømper til de lekreste, fargerike skjørt og t-skjorter, samt alle tenkelige og utenkelige grønnsaker og frukter, vel og merke sesongens produkter. Man kunne nemlig ikke få tak i druer om våren eller ferske aprikoser til jul. Nei, da måtte man pent vente til sesongen. Men poteter, agurk og tomat fantes alltid. Da bestemte tilgjengeligheten i markedet kiloprisen. Eller har du noen gang sett en europeisk storby som mangler torv? N ei, Torvet er selve nerven i byen. Vi er glad for alle restaurantene som omkranser vårt nye Nedre Torv! De har sannelig ikke hatt det lett i en lang anleggsperiode. Men et levende torv, med et mylder av boder, vil ikke bringe faerre restaurantgjester, snarere flere! Jeg er også stolt over den flotte parkeringskjelleren under Torvet og de fine, nye forretningene i strøket. Nå kan bilturistene både finne fram til et trygt sted å plassere bilen mens de vandrer rundt og shopper, og ikke minst viktig; de kan finne tilbake til bilen! For parkeringskjelleren, ligger jo nettopp under Torvet midt i byen. Ja, nå begynner vi virkelig å få tilbake et levende bysentrum!
Og hvis folk vil ha et godt måltid mat, er det ikke vanskelig å finne en restaurant. En blir ikke forstyrret av verken blomsterboden, smultringsbua, eller for den saks skyld pizzaboden. Hvis noen har behov for å sette seg ned for å nyte et godt måltid mat, kan de styre mot en av de mange restaurantene. Trenger en derimot en rask matbit for å stille den verste sulten før middag hjemme, er pizzavogn og smultringsbu og kanskje et sted de tilbyr varme, nystekte fiskekaker, svaert kjaerkomne. Jeg minnes de fristende, nystekte delikatessene fra Jonassen på torvet. De kunne få en gymnasiasts tenner til å løpe i vann. V i ser frem til en god vår og sommer, og ønsker lykke til både til de mange restaurantene som omkranser Torvet og, forhåpentligvis, til et mylder av torvboder på nedre torv, der det også vil bugne av frukt og fristende baer og nye, friske grønnsaker. Men blomsterboden til Tormod vil vi ha ytterst mot Markens slik at han fortsatt kan sette mot i byens befolkning og si at nå er våren rett rundt hjørnet.
Men et levende torv, med et mylder av boder, vil ikke bringe faerre restaurantgjester, snarere flere.