Superaktuelt om det å vaere statsråd

DOKUMENTAR «Norske tilstander»

Ståle Økland Gyldendal

Timingen kunne neppe vaert bedre for en bok som belyser hvor utsatt jobben i Kongens råd kan vaere.

Landets viktigste jobber har ikke stillingsvern, har knapt noen rutiner for hvordan opplaering skal foregå, og en rekruttering som ofte kan vaere vanskelig å begripe for folk på utsiden.

Agnar Kaarbøs nye bok handler om rollen som statsråd. Medlemmene av regjeringen står i en skvis mellom hensynene til hva som er nasjonens beste, hva det politiske partiet de tilhører forventer av dem, og hva som står på dagsorden i fagdepartementet de skal lede. Noen kommer til jobben med bred politisk erfaring, noen ganske få har fagkunnskap på området de skal lede, og atter andre kommer nokså uforberedt til jobben fordi de har et politisk talent som sal dyrkes fram.

Kaarbø er ikke så synlig i denne boken, man hører først og fremst refleksjonene til en lang rekke spennende personer som har prøvd seg en eller flere ganger i Kongens Råd, og enkelte måtte gå av under dramatiske omstendigheter. Noen av dem fikk utrettet mye, men ikke alle. Her er navn som Kåre Willoch, Grete Faremo, Dagfinn Høybråten, Tord Lien, Bjarne Håkon Hanssen, Kristin Halvorsen og Kristin Clemet, for å trekke frem et utvalg. Kun én sittende statsråd bidrar i boka: Torbjørn Røe Isaksen.

Denne leser setter pris på at intervjuene er nokså likt bygget opp. Dermed får man godt fram både de like og de forskjellige erfaringene dette persongalleriet har gjort seg. Det styrker muligens teksten som fagbok. En ulempe er at man tar seg i å savne at Kaarbø slår seg litt løs som journalist. Teksten kunne blitt mer levende hvis noen av disse beretningene ble brettet mer ut og man tillot seg noen flere digresjoner. Og Kaarbø kunne med fordel analysert mer av funnene. Men når det er sagt, står intervjuene godt. Og de får i gang tankene hos leseren om hva som er mulig i en slik jobb, og hva som kreves.

I forrige uke ble boken brått uhyggelig aktuell.