Etterlyser Krf-svar om Israel

I påsken skjøt og drepte israelske soldatene 16 ubevaepnede, men demonstrerende palestinere og såret over tusen.

Det minnet meg på at jeg fortsatt venter på svar i fra Krf-politiker Hans-fredrik Grøvan på de spørsmålene jeg kom med her i avisen i mai i fjor. Grøvan hadde gitt uttrykk for misnøye over at de palestinske selvstyremyndighetene gir økonomisk støtte til familiene til dem som enten var drept eller fengslet av de israelske okkupantene p.g.a. motstandskamp. Grøvan betegnet disse som palestinske ”terrorister”. S pørsmålene var som følger:

1. Synes Grøvan at den norske hjemmefrontens aksjoner under 2. verdenskrig var terrorisme eller ”… en moralsk høyverdig frihetskamp, som oppfyllelse av en patriotisk plikt …” slik den norske Londonregjeringen så på den norske okkupasjonsmotstanden? 2. Er Grøvan uenig i FNS Sikkerhetsråds resolusjon 2334 av 23.12.2016 som slo fast at de israelske bosettingene på okkupert palestinsk territorium, inkludert Øst-jerusalem, ikke er juridisk holdbare, og at de utgjør et åpenbart brudd på folkeretten?

20. mars i år vedtok FNS menneskerettighetsråd, ”Human Rights Council”, som har 47 alternerende medlemsstater, en resolusjon vedrørende situasjonen for menneskerettighetene i det okkuperte palestinske territoriet inkludert Øst-jerusalem. Kun USA, Australia og Togo stemte i mot resolusjonen. Eu-statene i rådet, deriblant Storbritannia og Tyskland, stemte unisont for. I resolusjonen framgår bl. a: -En bekreftelse av Sikkerhetsrådets resolusjon 2334, og i tillegg en presisering av at Israel må trekke seg tilbake i fra de territoriene som ble okkupert i 1967, slik at det palestinske folket får oppfylt sin universelt anerkjente rett til selvbestemmelse. - Et krav om at Israel stanser all forfølgelse og trakassering og alle gjengledelsestiltak av dem som med fredelige midler kjemper for at menneskerettighetene skal gjelde også for palestinerne i de okkuperte/blokkerte territoriene. F Ns menneskerettighetsråd uttrykte dyp bekymring for forholdene til palestinske barn og voksne innsatt i israelske fengsler og interneringsleire. Spesielt påpekte rådet at Israel må slutte med å tiltale og dømme mindreårige i de israelske militaerrettene. Apropos de israelske militaerrettene, var jeg sammen med representanter for organisasjonen ”Military Court Watch” til stede i militaerretten i Ofer 21. mars da den kjente mindreårige Ahed Tamimi, som den israelske kulturministeren har kalt en terrorist, fikk stadfestet sin dom på 8 måneders fengsel. Hun hadde kuffet borti en israelsk okkupasjonssoldat på Tamimi-familiens gårdsplass. Denne rettssaken ble ført bak lukkede dører, men vi fikk overvaere andre parodiske og kaotiske rettsmøter.

Det som virkelig gjorde et sterkt inntrykk i militaerretten var å høre historiene til fortvilte foreldre som ønsket å vaere til stede under barnas rettsmøter. De fortalte om de israelske okkupasjonssoldatenes Gestapo-metoder. Om hvordan 10 eller flere bevaepnede soldater midt på natta trengte seg inn i familiens bolig og hentet ut det mistenkte barnet, som straks fikk bind for øynene og ble bakbundet med smertefulle plaststrips. Så ble de kjørt av sted og satt til mørning i denne tilstanden i ca. 10 timer før de ble hentet til truende og manipulerende avhør. Dette skjedde uten at barna fikk noen opplysninger om at de kunne kreve at en advokat var til stede under avhøret, og uten at avhøret ble dokumentert med audio- eller videoopptak. D en vanligste ”forbrytelsen” palestinske barn mellom 12 og 18 år blir beskyldt for, er steinkasting. De aller fleste, også de helt uskyldige, ender opp med å inngå en avtale om å erkjenne skyld. Normalstraffen blir da 6 måneders fengsel og en betydelig bot som familien må betale. Årsaken er at ved å erkjenne skyld unngås en rettssak, som erfaringsmessig fører til strengere straff. I denne sammenheng kan nevnes at jødiske bosettere, uansett alder, som kaster stein mot palestinere eller trakasserer dem, så godt som aldri arresteres. Ofte skjer dette helt åpenlyst i påsyn av israelske okkupasjonssoldater uten at de griper inn. I tillegg kommer at israelerne i denne sammenheng har innført et rettslig apartheidsystem for sivile borgere bosatt på Vestbredden. I den grad en av de ca 750.000 jødiske bosetterne begår en ulovlig handling som straffeforfølges, blir saken behandlet i en sivil israelsk rett og etter sivile rettsregler. D en israelske haerenarresterte 1467 palestinske mindreårige i 2017. Barna straffeforfølges i følge det offisielle israelske synspunktet etter militaere rettsregler gjeldende for okkuperte områder i samsvar med art. 66 i Genevekonvensjonen av 1949. På den andre siden hevder israelske myndigheter med stor kraft at de israelske sivile bosettingene på Vestbredden ikke er folkerettsstriden etter art. 49 i den samme Genevekonvensjonen, fordi Vestbredden ikke er okkupert av Israel. Dette er i høyeste grad selvmotsigende. Det er også fint om Grøvan vil klargjøre sitt syn på de israelske militaerrettene, og spesielt deres forfølging av mindreårige palestinere.

Den israelske haeren arresterte 1467 palestinske mindreårige i 2017.

- Den vanligste ”forbrytelsen” palestinske barn mellom 12 og 18 år blir beskyldt for, er steinkasting. De aller fleste, også de helt uskyldige, ender opp med å inngå en avtale om å erkjenne skyld, skriver artikkelforfatteren.