Sykehuset frykter smell på 300 millioner
Torsdag skal sykehusstyret vedta Sørlandet sykehus sin reviderte Utviklingsplan 2035, uten å ha klart for seg hvordan sykehusdriften skal forbedres med 300 millioner kroner.
Torsdag skal sykehusstyret godkjenne siste versjon av Utviklingsplan 2035. Den viser hovedretningene som må følges for å gi sørlendingene et godt helsetilbud fram mot 2035. Tre ord går igjen i planen: «Lite baerekraftig økonomi».
Faedrelandsvennen ba tidligere økonomidirektør, nåvaerende konstituert administrerende direktør Per Qvarnstrøm, konkretisere dette i kroner.
300 MILLIONER
I en mail repeterer han det som tidligere har vaert kjent:
– I perioden fram til 2022 antar jeg at den totale utfordringen kan naerme seg 200 millioner kroner for driften i somatikken. Dette betyr at vi må øke produktiviteten som en kombinasjon av pasientvekst og redusert ressursbruk med om lag fem prosent, skriver han.
Qvarnstrøm skriver at dersom sykehuset får grønt lys til å bygge nytt akuttbygg til to milliarder kroner, vil utgiftene til finansiering av det alene dreie seg om 100 millioner kroner. På toppen av de 200. Tidligere har det vaert anslått at reduksjon på 100 millioner kroner har tilsvart 150 ansatte. Nå kan det bli det tredobbelt. Men ingen antyder at kuttene hovedsaklig vil gjøres med nedbemanning.
TRE SYKEHUS
I utviklingsplanen går det tydelig fram at denne nedskjaeringen må skje samtidig som befolkningen på Sørlandet øker, blir eldre og stadig sykere. Så bestemte helse- og omsorgsminister Bent Høie i for ett år siden at Flekkefjord skal vaere et akuttsykehus, og at det skal vaere tre sykehus på Sørlandet.
Og det koster. Planen slår fast at det skal vaere tre sykehus, i hvert fall i de naermeste årene, og så står det: «Samtidig vil vi ikke underslå det faktum at det er krevende å opprettholde og videreutvikle et godt spesialisthelsetilbud på fagområder med små pasientvolum og svak rekruttering. Økte driftskostnader for å opprettholde akuttfunksjoner ved SSHF, er en del av den samlede økonomiske utfordringen for foretaket.»
I høringsuttalelsen til fylkesmannen i Aust- og Vest-agder pekes det på «utfordringen det er å få et tilstrekkelig pasientvolum til å opprettholde faglig kompetanse på tre lokalisasjoner slik at pasientene på Agder får likeverdig behandling uavhengig av sykehus. «
IKKE BAEREKRAFTIG
Også Vest-agder legeforening påpeker at «økonomien på lang sikt ikke er baerekraftig med tre akuttsykehus.»
Seksjonsoverlege og nevrolog Arnstein Tveiten ved Sørlandet sykehus Kristiansand klasker ordentlig til i sin høringsuttalelse:
«Det er vanskelig å komme utenom om at rapporten beskriver sin egen valgte hovedløsning som lite baerekraftig . ... Dokumentet vil stå seg på å beskrive det dersom press fra lokale og sentrale politikere har resultert i en valgt hovedløsning til tross for at den er vurdert som lite baerekraftig.»
Også Kristiansand kommune vil «presisere viktigheten av å sikre en fremtidig oppgavefordeling mellom sykehusene som er øko-
nomisk baerekraftig.»
OMKAMP OM STRUKTUR
Pricewaterhousecoopers (PWC) har på oppdrag fra Sørlandet sykehus HF utført en risiko- og mulighetsstudie av revidert Utviklingsplan 2035. Også de er bekymret: «Parallelle beredskapsordninger ved tre lokalisasjoner og nødvendig styrking av vaktordninger for leger på en rekke fagområder, gir betydelige økonomiske utfordringer. .. og at det flere steder stilles spørsmål om det nå kommer en ytterligere omkamp knyttet til sykehusstruktur.»
Slik beskriver sykehusdirektøren situasjonen: «Det er med bakgrunn i utviklingen i økonomien de siste fem årene i somatikken at vi påpeker at den foreslåtte modellen med tre akuttsykehus har utfordringer med økonomisk baerekraft.»
Han har vaert – og er – i dialog med Helse Sør-øst om å få mer penger, men har til nå ikke fått signaler som tyder på det.