Fransk «maratonstreik»
Togstreiken i Frankrike kan vare i flere uker, men president Macron vil opprettholde sine reformer.
Det er snart 1. mai, men det er ikke derfor franskmennene henter frem røde faner og tørker støvet av revolusjonaere paroler i disse dager.
Det er alvor, lyder det i kor fra sinte pensjonister, streikende jernbanearbeidere, overarbeidede sykepleiere og studenter som er klare til å boikotte årets eksamener for å slutte seg til kampen mot president Macron.
STORE ULIKHETER
Jernbanearbeidernes streik rammet reisende allerede lørdag. Tirsdag morgen gjenopptar de arbeidet igjen i tre dager før de eventuelt går til streik igjen.
– Vi er i gang med en maraton som kan vare i lang tid, lyder det fra fagforeningsleder Philippe Martinez.
De mange misfornøyde retter skytset mot president Emmanuel Macron, som har innført en rekke reformer siden juli i fjor. Macrons reformer er en følge av et ønske om å modernisere et Frankrike som sliter med høy arbeidsledighet og store sosiale ulikheter.
Ifølge kritikerne er presidenten imidlertid i ferd med å uthule den offentlige sektoren. De hevder at Macron gir arbeidsgiverne store gaver, og liker ikke at han avskaffer formuesskatten mens franske sykehus, sykehjem, universiteter og hele transportsektoren blir nødt til å klare seg med utilstrekkelige ressurser.
Tolbiac-fakultetet i Paris har blitt okkupert av en liten gruppe studenter. Her finner vi historiestudenten Julie D., som i likhet med andre studenter og streikende ikke vil oppgi sitt fulle navn.
– Vi blir her til regjeringen skrinlegger loven om adgangsbegrensning, sier hun.
– Vi sover i auditoriet, vi har vakter over alt, og vi er i kontakt med kamerater andre steder, fortsetter hun.
Foreløpig er det ingen fare. Ifølge en lov fra 1231, som fortsatt respekteres, kan politiet kun rykke inn på et universitet dersom rektoren ber om assistanse.
ØNSKER DIALOG
På innsiden av fakultetet står to unge i hettegensere, i ferd med å henge opp plakater. Stoler og bord er blitt klargjort til bruk som barrikader. Ved siden av har en gruppe allerede gått i gang med å lage bannere til nye demonstrasjoner.
– Vi står også klare til å slutte oss til jernbanearbeiderne, slik vi gjorde her om dagen da vi demonstrerte sammen i denne kampen. Adgangsbegrensning er ikke annet enn nedskjaeringer og sparetiltak, som er det samme jernbanearbeiderne også har slitt med i mange år, sier Julie.
Det er et synspunkt mange forstår, for et flertall av befolkningen frykter ytterligere forfall i en offentlig sektor som er kostbar og som ikke leverer den kvaliteten man forventer.
– KOM DERE I ARBEID
Streiken blant jernbanearbeiderne handler i all hovedsak om SNCF, det franske svaret på NSB, og dets forberedelser til at visse jernbanestrekninger skal legges ut på anbud.
– Det blir dyrere for kundene, og vi får dårligere arbeidsvilkår. Det er bare starten på privatiseringen av den offentlige sektoren, sier lokføreren Jacques D. på jernbanestasjonen St. Lazare.
Han og hans kollegaer er også misfornøyde med at nyansatte ikke får samme vilkår som hittil, inkludert en lav pensjonsalder på 52 år for lokførere og 57 år for alle andre ansatte.
«REVOLUSJONSROMANTIKK»
Utenfor Tolbiac-fakultetet står en gruppe unge som frykter at deres eksamener blir utsatt.
– Okkupantenes påstand om at Macron vil innføre adgangsbegrensning er noe tøv, sier 25 år gamle Nadia B., som studerer økonomi.
Inntil nå har adgangen til mange utdanninger blitt gjort ved loddtrekning. Både hun og regjeringen er enige om at det er en absurd form for adgangsbegrensning. I fremtiden skal man heller levere en kvalifisert søknad om en studieplass.
– Det store flertallet av studenter støtter ikke okkupantene. Det er en latterlig revolusjonsromantikk de har på gang. Og fagforeningene må spørre seg hvorfor 90 prosent av lønnsmottakerne ikke er med i fagforeninger.