– Vi har bare sett toppenav isfjellet
Norge har Europas største bestander av tang og tare. Den danske tanggründeren Heine Max Olesen mener det kommersielle markedet for tang nå er i ferd med å ta av.
– Vi ante ikke hva vi lagde. Det ble bare riktig, sier Heine Max Olesen om tangpestoen som skulle føre til suksess og berømmelse.
Den danske gründeren hadde tatt turen til Lyngdal og konferansen «Sjømat på Sørlandet» for å fortelle om sin suksess med matprodukter av tang.
Sjømatkonferansen ved Rosfjord Strandhotell ble avholdt for sjuende år på rad med en rekke foredragsholdere fra både mat- og opplevelsesbransjen forrige uke.
FRA FOTBALL TIL TANG
I et forrykende foredrag som inneholdt store doser latter og dansk bannskap fortalte Olesen om sin usannsynlige karrierereise fra dansk fotballtalent via fengsel, finne-seg-selv-reise til Thailand og jobb i danske institusjoner, til han startet som fiskehandler og deretter ble tanggründer.
Det var jobben på en institusjon, hvor pasientene ble servert dårlig frossen cateringfisk en gang i uken, som brakte ham på tanken om å starte for seg selv.
Først som fiskehandler for selskapet Friskfisken, deretter som tanggründer i Nordisk Tang, før han nå er i gang med å lansere tangchips.
– Markedet for tang er i ferd med å ta av. Da vi startet for to år siden var vi det første firmaet som lagde tangprodukter i Danmark. Nå er det sju, sier Olesen til Faedrelandsvennen etter foredraget.
– TOPPEN AV ISFJELLET
Han viser til at tang og tare står for inntil 20 prosent av den daglige kosten i Østen.
– Vi har bare sett toppen av isfjellet her i Norden. Selv var vi så tidlig ute med tangprodukter at kokkene ikke hadde tatt det i bruk i saerlig grad. Nå brukes det stadig oftere på anerkjente kjøkken, sier Olesen og sikter til blant annet Noma og kjøkkensjef og landsmann Nicolai Ellitsgaard på den kommende undersjøiske restauranten på Båly.
VIL HA TANG I ALLE RETTER
Ellitsgaard selv bekrefter at tang har blitt en mye mer brukt ingrediens i matlagingen nå. Også fordi det er gjort mye mer tilgjengelig.
– Folk har fått øynene opp for tang som mat, og det er også kommet mange produsenter. Selv synes jeg det smaker veldig bra, og bruker det av den grunn, sier kjøkkensjefen.
Han tror tang i mat ikke er en forbigående trend, men noe som er kommet for å bli.
– Folk burde bruke tang mye mer, som den gratisressursen det tross alt er. På Under har jeg planer om at tang skal inngå i alle retter vi lager. Ikke at det er synlig tang på hver tallerken, men som en ingrediens, sier Ellitsgaard.
EUROPAS STØRSTE BESTAND
Ifølge Havforskningsinstituttet har Norge Europas største bestander av tang og tare, og cirka 10.000 kvadratkilometer av norskekysten er bevokst med tang og tare, noe som tilsvarer landets areal av dyrket mark.
Stortare og grisetang er de eneste algeartene langs som høstes kommersielt i Norge i dag. Årlig høstes cirka 150.000 tonn stortare og cirka 15.000 tonn grisetang, til produksjon av alginat og tangmel.
Faedrelandsvennen har tidligere skrevet om sørlandske selskaper som satser på nettopp taredyrking. En av dem er Seaweed Production AS i Flekkefjord.
KONSESJON På TAREDYRKING
– Vi har nå fått konsesjon på dyrking av 120 dekar tare i Hidrasundet, og håper å komme i gang for fullt fra høsten av, sier daglig leder Trond Rafoss.
Sukkertaren, som er arten Seaweed vil dyrke, skal primaert brukes som ingrediens i dyre- og fiskefôr.
– Men vi har en stor jobb å gjøre på markedssiden skal vi forsvare den store produksjonen. Det vestlige markedet er så å si ikke-eksisterende, men på global basis er plantedyrking i havet og skjelloppdrett noe av det som vokser mest. Jeg tror derfor det vil bli stort her også, sier Rafoss.