Angående Tronstadvannsaken
Hva gjør en når folk mister fornuften og en er så uheldig at nettopp disse sitter i offentlig administrasjon og folkevalgte organer?
●●Jeg spør og forventer etter utallige oppfordringer en kort og enkel forklaring på de «kriminelle forhold» som Songdalen kommune har lagt til grunn for sine handlinger og straffeutmålinger mot grunneier. Jeg mener at i demokratiets navn har Songdalen kommune på min oppfordring en moralsk plikt til å opplyse i lokalaviser om sine grunnleggende «beviser» mot grunneier. Idet jeg helt klart hevder at kommunen kjører saken som en ren prestisjesak, uten holdepunkter i de faktiske forhold.
Vi har fått personer i administrasjonen som nok ser bort fra saklighet, og omskriver det faktiske forhold slik at det passer denne. Og når en da videre får ordfører som bidrar til at saken stopper opp og forsøkes lagt død. Administrasjonen må selvsagt bakke opp sin direktør.
Derfor fikk grunneier i Tronstadvann raskt beskjed om at Røyrvannsaken er ikke-tema i saken, en er med andre ord ikke villig til å se på noe som kunne «skade» øverste ledelse i kommunen. Dette er bortforklaringer av de faktiske forhold. Og det forklarer prestisjen og motviljen til ledelsen om å ta til fornuft.
Det er med andre ord likheten for norsk lov som adm. i kommunen ikke vil følge.
Vi, grunneier og undertegnede, er varslere som forlanger likhet i saksbehandlinger og at vi blir tatt alvorlig. Vi sammenligner oss faktisk med varslerne i Søgne kommune. Fra vår side må opplyses at det har gått flere år siden første varsel til Songdalen kommunes ledelse ble gitt, og vi ble faktisk truet med anmeldelse dersom vi ikke ville si fra hvor det ulovlige forhold var/lå, noe vi ikke ville av bestemt grunn. Det var i den tiden vi regnet med at prestisje og kameraderi ikke kunne forekomme i slikt omfang som vi nå har vaert vitne til. Med andre ord at saken ble fulgt opp og gitt en forsvarlig oppfølging og behandling.
Røyrvannsaken kan uten tvil sammenlignes med Tronstadvann, men dette passer ikke inn i Songdalen kommunes opplegg. Og for å unngå å måtte svare på en rekke ulovlige forhold får grunneier i Tronstadvann klar beskjed om at sakene ikke kan sammenlignes, og derfor ikke vil bli - uansett varsling og ulovlige forhold - fulgt opp videre fra kommunen sin side. Kommunen er «ferdig» med saken, ugjenkallelig sluttstrek. Der demonstreres rå makt for å unngå å måtte svare på de faktiske forhold. Kan øverste ledelse i kommunen tilbakevise og korrigere mine anklager? Jeg ser frem til en redegjørelse.
Innlegget er forkortet. Red. ANSTEIN BIRKELAND, Nodeland