Himmelen over våre liv

1 Pet 1,3-9

Påskedag ble en nydelig liten jente døpt hos oss på Flekkerøya. Det samme skjedde sikkert mange andre steder. På Oppstandelsens morgen, Påskemorgen, baeres et nytt liv frem til Den Oppstandne, han som seiret over døden. Han som lever og lover å vaere med barnet alle dager, mørke og lyse, gode og dårlige.

Det er et bibelord som blir lest hver gang vi står ved en døpefont, og det samme leses når vi står ved en grav. Den hilsenen som Paulus begynner sitt første brev med: «Lovet vaere Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i sin rike miskunn har født oss på ny til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde».

Det er det fint å tenke på: At dette ordet om Det levende håpet, det spenner en bue av håp over våre liv, fra vugge til grav. Det rammer inn livet her på jorden. Det er himmelen over oss, det er grunnen under oss. Det er horisonten vi går mot: Påskemorgenens budskap som slukker all sorg. Jesu seier over døden gir oss en dyp undertone av glede i livet – uansett hva det bringer av gode og vonde ting. Gleden er der hele tiden uansett. For håpet lever. «Ham elsker dere, enda dere ikke har sett ham; ham tror dere på, enda dere nå ikke ser ham. Og dere jubler og er fylt av en glede så herlig at den ikke kan rommes i ord, for dere når troens mål: frelse for deres sjeler.»