87-åringen sitter fengslet i Spania, dømt for overgrep mot ei jente (4). Mannen var eldstebror i Jehovas Vitner.

Mannen er også beskyldt for flere lignende overgrep da han var menighetsleder på Sørlandet. Over hele verden anklages nå Jehovas Vitner for ikke å gripe inn mot pedofile overgripere.

Spania, november 2014: I den lille, idylliske byen Altea, litt nord for Alicante, bor en 84 år gammel nordmann sammen med sin kone. Han har vaert gift to ganger tidligere, men nå har han slått seg til ro. På Costa Blanca, den hvite kysten, har han selskap av mange nordmenn, de fleste pensjonister som ham selv.

Flere av dem tilhører samme menighet, den skandinaviske gruppen av Jehovas Vitner i Altea.

I menigheten har han høy status. Han er en eldstebror. Det vil si en av dem som fører ordet i forsamlingen, som lytter til og rådgir trosfeller. En som holder kontakt med hovedkontoret og den internasjonale organisasjonen rundt menigheten. En de andre ser opp til.

Hjemme i leiligheten, noen steinkast unna Rikets sal i Altea, har han og kona ofte besøk av hennes datter med barnebarn. En livsglad fireåring som kaller ham «Besten».

En ettermiddag i november 2014 er barnet nok en gang på besøk. Mormor og «Besten» skal vaere barnevakt. Mens mormor tar seg en hvil, forgriper mannen seg på fireåringen. Jentas mor som kommer hjem litt tidligere enn planlagt, tar ham på fersk gjerning i det han utsetter barnet hennes for et seksuelt overgrep.

Mor går direkte til politiet, Guardia Civil i Altea, og anmelder ham. Både hun og den lille datteren blir avhørt. Saken er ikke vanskelig å etterforske for politiet, det er ikke ofte det finnes vitner til seksuelle overgrep mot barn. Mannen pågripes, og allerede i første avhør innrømmer han forholdet.

Men den lille jenta forteller om flere episoder. Hun husker ikke nøyaktig hvor mange, eller når de skal ha skjedd. Politiet utvider likevel siktelsen til å gjelde gjentatte overgrep. «Besten» som nekter for jentas påstander, får en tilståelsesdom for ett tilfelle. Han blir inntil videre fengslet.

I Altea er Jehovas Vitner-menigheten i sjokk.

– Ingen så dette komme, sier eldstebror Odd Inge Tvedt til Faedrelandsvennen.

Sørlandet

Pågripelsen og fengslingen skal få større konsekvenser. Mannen har tidligere hatt rollen som eldstebror i en Jehovas Vitnermenighet på Sørlandet. Her sprekker nyheten fra Spania like før jul i 2014. Menigheten er naermest i sjokk. Snart kommer det påstander om flere overgrep.

På slutten av åttitallet var han også en aktet og godt likt mann blant sine trosfeller. Han hadde nylig blitt enkemann og snart giftet han seg med en kvinne i samme menighet.

Den lille datteren til den nye kona skal bli ett av mannens ofre.

– Ikke SI det til mamma

– Jeg husker at det er sommer ute. Jeg husker fargen på sengetøyet, forteller mannens tidligere stedatter til Faedrelandsvennen.

Hun er bare ni år når overgrepene fra mannen starter. Første gang husker hun godt. Mamma er på jobb og niåringen har besøk av en venninne.

– Jeg husker at han har dusjet, og så kommer han inn til oss. Naken.

Han sier de skal sove sammen med ham og legger seg mellom de to små jentene.

– Han vil vi skal ta på ham. Han har erigert penis og ...

Hun blir stille.

Så fortsetter hun.

– Han sier: «Nå er det deres tur til å kle av dere». Så husker jeg ikke mer.

Dagen etter tar han den lille jenta hardt i hendene og sier:

«Dette må vi ikke si til mamma.» Niåringen tier.

Og gang på gang, når hun sover og mor er på jobb, legger stefar seg under dyna hennes.

– Det er mer vage minner. Men kroppslig husker jeg en del ekle ting.

For fremdeles kan hun reagere fysisk sterkt på enkelte typer berøring.

– Det hodet fortrenger, husker kroppen. Mannen holder overgrepene godt skjult. For menigheten og for jentas mor. Etter sju års ekteskap blir de skilt. Mannen eksklu-

Han sier: «Nå er det deres tur til å kle av dere». Så husker jeg ikke mer.

deres fra menigheten. Angivelig på grunn av sin oppførsel overfor ektefellen. Han flytter umiddelbart til Spania. Overgrepene mot stedatteren blir aldri noe tema. Inntil rykter fra Spania når Sørlandet.

FLERE HISTORIER

I menigheten dukker det opp flere påstander om overgrep. Faedrelandsvennen har fått kunnskap om fem saker som har rammet familien og menigheten.

– Jeg har jo vokst opp med flere av familiemedlemmene, vi har vaert i samme trossamfunn, men de har aldri sagt et ord til meg, sier mannens tidligere stedatter.

Et barnebarn i Norge skal ha blitt misbrukt av mannen i ni år. Men ingen har snakket om det, ingen har fortalt. Og overgriperen har kunnet fortsette. Trolig i over 50 år.

Faedrelandsvennen har gjentatte ganger vaert i kontakt med mannens advokat i forhold til historiene som har blitt fortalt i menigheten på Sørlandet. Men verken hun eller hennes klient har ønsket å kommentere saken.

I Rikets sal i sørlandsbyen blir disse sakene tatt opp på flere møter.

– Ja, absolutt, sier mannens tidligere stedatter.

– Det har jo vaert ganske klare foredrag fra talerstolen her hvor de sier at: «Dette slår vi hardt ned på og dette har berørt mange av dere».

Når hennes historie blir kjent, i kjølvannet av arrestasjonen, oppsøker en av eldstebrødrene henne hjemme. Ber henne fortelle hva hun har opplevd. Han lytter og gråter.

De eldste i menigheten snakker med alle som har fortalt om overgrep fra mannen. De diskuterer med juridisk avdeling i Jehovas Vitner. Men de eldste går ikke til politiet.

– Så vidt jeg vet har de ikke gått til politiet. Det skal de jo egentlig gjøre når de vet om det, sier mannens tidligere stedatter.

BIBELUNDERVISNING I MESSEHALL

Gjennom året Faedrelandsvennen har jobbet med denne saken, er det et spørsmål som stadig dukker opp: Hvorfor har dette noe med trossamfunnet å gjøre? De begår jo ikke overgrepene.

Det handler om hvordan retningslinjene til Jehovas Vitner er ment å fungere når organisasjonen får kunnskap om overgrep mot barn.

Vi oppsøkte organisasjonens landsstevne for å finne svar på dette.

Norges Varemesse på Lillestrøm er ikke helt som stedet pleier å vaere når Faedrelandsvennen besøker de store hallene i midten av juli 2017. Denne uken er hallene dekket med tusenvis av stoler.

Her er lange rekker med barnevogner og menn og kvinner som er pyntet som til fest.

Det mest påfallende er hvor stille det er mulig for en så stor forsamling å vaere.

Det tar ikke mange sekunder for ordensvaktene å lokalisere journalistene. Vi blir spurt vennlig hva vi skal, og ønsket velkommen.

Hver gang vi snakker med noen, blir de kontaktet av ordensvaktene umiddelbart etterpå. Men vi får lov til å beve-

Menigheten vil ikke skjerme den som har gjort dette.

ge oss fritt og å ta bilder.

Vi har kommet akkurat denne dagen fordi det skal vaere et såkalt symposium. En autoritetsperson i trossamfunnet har fått i oppgave å snakke med landsstevnet om et vanskelig tema. Hvordan beskytte barna mot overgripere i egne rekker?

Han snakker om behovet for å beskytte barn mot fare, og nødvendigheten av å ta kontakt med menighetens eldste hvis man vet eller frykter at noe er galt.

MUNNKURV FRA HOVEDKONTORET

Da menigheten på Sørlandet fikk høre om overgrepene mannen skal ha begått mot en rekke familiemedlemmer mens de var barn, ble det meldt fra internt i tråd med organisasjonens retningslinjer.

Alle menighetene i Norge er underlagt det skandinaviske hovedkontoret til Jehovas Vitner i Holbaek, Danmark.

Der besluttet man å oppnevne to personer til å undersøke saken og gi veiledning til dem som trenger det. De to som kom for å undersøke saken var kretstilsynsmann og områdetilsynsmann, to personer med viktige tillitsverv som gir dem enda mer betydning enn ordinaere eldstebrødre.

De to får ikke lov til å uttale seg om hvordan de arbeidet. De har fått munnkurv av hovedkontoret i Danmark.

«På grunn av taushetsplikten kan ikke noen uttale seg om saken.» skriver Dagerik Kristoffersen til Faedrelandsvennen i en e-post.

Han jobber for informasjonstjenesten for det skandinaviske hovedkontoret. Men han gir ikke noe intervju.

SYSTEMET SKAL HA BESKJED

I messehallen på Lillestrøm får vi satt oss ned med René Stub Christiansen som bistår presseavdelingen når Faedrelandsvennen spør om håndteringen av overgrepssaker i trossamfunnet.

Dokumentet med retningslinjene trossamfunnet jobber etter i overgrepssakene, er visst hemmelig. Det finnes lekkede versjoner av retningslinjene på andre språk på internett. Men hvordan dette er over- satt til norske forhold, vil ingen vise oss en kopi av. Vi får en muntlig gjennomgang av Christiansen og Bent Markussen, som har pressetjeneste på Jehovas Vitners landsstevne på Lillestrøm.

– Ifølge Bibelen er seksuelle overgrep en alvorlig synd, noe avskyelig. Menigheten vil ikke skjerme den som har gjort dette mot konsekvensene, uansett hvem som har gjort dette, sier Markussen.

Et sentralt spørsmål er hva slags terskel organisasjonen har for å varsle politiet.

– Når de eldste får kjennskap, skal to eldste umiddelbart ringe juridisk avdeling. Dermed kan de forsikre seg om at man følger lover og regler. Vi veileder dem i forholdet mellom taushetsplikt og varslingsplikt, forteller Christiansen.

En annen eldstebror som hører på intervjuet, Kolbjørn Kristiansen, bryter kjapt inn.

– «Si aldri til noen at de ikke skal anmelde», er en veiledning hos oss, sier han.

Et viktig spørsmål er om overgrepene man får kunnskap om er noe som pågår, eller noe som skjedde for lenge siden. Ofte kommer historier om seksuelle overgrep mot barn først frem etter mange år.

EGEN INTERN PROSESS

Det spesielle i Jehovas Vitner er at organisasjonens retningslinjer forplikter organisasjonen til å undersøke alle anklager, uavhengig av om politiet har en etterforskning eller ikke.

Målet er å ha en prosess hvor man gir åndelig veiledning til de involverte i en slik sak, blir tryggere på faktagrunnlaget, og ta stilling til om den som pekes ut som overgriper kan fortsette å vaere medlem.

– Snakker dere med offeret før politiet har foretatt avhør?

– Det er viktig at man ikke legger føringer som kan påvirke barnet, avhengig også av hvor lenge dette er siden, svarer René Stub Christiansen.

Når de eldste får høre om påstander om seksuelle overgrep, skal de melde fra oppover i organisasjonen. I praksis havner de norske sakene på det skandinaviske hovedkontoret i Danmark. De avgjør hvem som

skal undersøke saken internt.

Hver gang utpekes to eldste. Alltid to menn.

– Oppgaven deres er å gi åndelig hjelp. Bevisene i en straffesak er det politiet som skal finne ut av, sier Christiansen. Og legger til:

– Men kanskje må man hente inn fakta for å finne ut om en person skal forbli et vitne eller ikke.

Retningslinjene til Jehovas Vitner på dette området er ikke hugget i stein. De ble endret senest i 2017.

Tidligere praktiserte man at offeret måtte fortelle om overgrepene mens overgriper var tilstede og fikk høre på og si imot. Sentralt i retningslinjene var den såkalte «to-vitner-regelen». Hvis det ikke foreligger teknisk bevis eller innrømmelse, må det vaere to troende vitner som forteller om det samme før man anser den anklagede som skyldig.

INTERNASJONALE SAKER

Saken som har rammet menigheten i Spa- nia og menigheten på Sørlandet er ikke den eneste overgrepshistorien trossamfunnet har måttet håndtere de siste årene. Det som gjør denne historien nokså sjelden, er at overgriperen ble dømt.

Internasjonalt har anklagene haglet mot trossamfunnet det siste året. Et gjennomgangstema er anklager om at trossamfunnet har hatt for høy terskel for å dele informasjon med politiet.

Noen av anklagene handler om å aktivt holde informasjon tilbake fra politiet. Dette har Jehovas Vitner benektet ved flere anledninger, men i rettsprosesser i flere land vil dette spørsmålet bli tema fremover.

I Australia kom det frem i 2015 at antallet overgrepssaker mot barn i trossamfunnet hadde passert 1000 tilfeller, i perioden tilbake til 1950.

– Jeg er ekstremt bekymret, men ikke overrasket, over anklagene om seksuelt misbruk av barn i Jehovas Vitner-bevegelsen. Når det er lukkede samfunn og ubalanserte maktstrukturer, er potensialet for misbruk til stede, sier

det britiske parlamentsmedlemmet Sarah Champion til The Guardian.

HØRING I STORBRITANNIA

I en høring i regi av en myndighetsoppnevnt kommisjon, kom det frem at disse sakene ikke var rapportert til politiet i det hele tatt, skrev avisen The Guardian. Saken har bare vokst i omfang siden. Faedrelandsvennen har hatt kontakt med The Guardian og utvekslet informasjon i arbeidet med dette sakskomplekset.

The Independent Inquiry into Child Sexual Abuse (IICSA) har varslet en egen høring i Storbritannia etter å ha mottatt et stort antall rapporter om overgrep mot barn som tilhører trossamfunnet.

The Guardian bygger sine avsløringer på mer enn hundre egne kilder, hvorav 41 personer som har fortalt avisen om overgrep de hevder å ha vaert utsatt for.

DAGBØTER I USA

I USA måtte Jehovas Vitner betale dagbøter en periode nå i vinter, etter å ha trenert utlevering av dokumentasjon trossamfunnet har samlet om overgrepssaker.

The Center for Investigative Reporting i California driver nettstedet Reveal News. De har publisert en serie artikler og en podcast om hvordan Jehovas Vitner i USA gjennom flere år har lagt lokk på informasjon om overgrep i egne rekker.

Noen av dokumentene har Reveal News delt i sin originale form, i tillegg til annet materiale redaksjonen har hatt som bakgrunn for sin journalistikk.

TRE MILLIONER DOKUMENTER

Advokaten Irwin Zalkin representerer en gruppe ofre for seksuelle overgrep. I forbindelse med et gruppesøksmål han jobber med mot Jehovas Vitner, ønsket han innsyn i Vakttårnets arkiv med dokumentasjon om alle overgrepssakene ledelsene i trossamfunnet har fått kjennskap til siden 1950-tallet.

– Du snakket om 14.444 menigheter og over tre millioner dokumenter som må skannes for å gjøre det søket. Det vil ta årevis å gjøres det, svarte Richard Ash, en talsmann fra Vakttårnet i USA.

Samtalen ble tapet og er en del av dokumentasjonen for søksmålet. Reveal News inkluderte utsagnet i sin podcast.

Noen av sakene til Irwin Zalkins klienter ble forlikt for noen uker siden. Det ble slutt på dagbøtene, og saksøkerne fikk utbetalt et beløp som er hemmelig.

NORSK POLITI ØNSKET å AVHØRE

Etter det Faedrelandsvennen kjenner til tok ingen av de eldste i menigheten på Sørlandet kontakt med politiet vedrørende overgrepene 87-åringen skal ha begått i Norge. Men de mottar en anmeldelse på ham fra en privatperson, og det iverksettes en etterforskning til tross for at saken er foreldet.

Via Kripos tar norsk politi kontakt med sine spanske kolleger for om mulig å få avhøre mannen som sitter fengslet der nede. Selv når slike saker er foreldet kan det bety mye for en overgrepsutsatt om gjerningspersonen innrømmer forholdet.

Politiet får oversendt saksdokumentene fra Spania, men får aldri anledning til å av-

høre mannen. Høsten 2015 må de gi opp.

FIRE ÅRS FENGSEL

For i Spania er etterforskningen allerede avsluttet. Mannen som fremdeles sitter varetektsfengslet, tiltales for gjentatte seksuelle overgrep mot fireåringen.

I desember 2015 går saken for retten i Alicante. Aktor ber om seks års fengsel.

Men i retten forsøker mannen nå å nekte for overgrepene mot den lille jenta.

Selv om han tidligere har innrømmet ett overgrep for politiet, en forklaring han selv har signert, hevder han seg misforstått av tolken som oversatte fra spansk til norsk.

Plutselig sier han at jenta frivillig skal ha kledd av seg, eller at trusene hennes ramlet av ved en tilfeldighet.

«Den eldste» blir ikke trodd og dømmes til fire års fengsel og fem års sikring. I tillegg må han betale den lille jenta 5000 euro i erstatning. Men han dømmes kun for ett tilfelle. Og han blir aldri konfrontert med de påståtte overgrepene fra Norge.

Det var et team fra Guardia Civil med spesialkompetanse på seksuelle overgrep som hadde ansvar for etterforskningen i saken.

– Selve etterforskningen foregikk i Altea. Men vi her på hovedkontoret for provinsen Alicante, hadde ansvar for koordinering og oppfølging av teamet, sier presse- og kommunikasjonsansvarlig i Guardia Civil, David Hermoso, når vi besøker ham.

Sammen med kollega Beatriz Garcia, har han gått med på et møte med Faedrelandsvennens journalister for en gjennomgang av saken. Hvorfor norsk politi aldri fikk anledning til å avhøre mannen om overgrep han skal ha begått i Norge, har de ikke noe klart svar på.

– Han hadde ikke noe kriminelt rulleblad verken her i Spania eller i Norge, så vi ba aldri norsk politi om noe, sier Hermoso.

– Hvis kvinnene i Norge ønsket å avgi forklaring om ham, måtte politiet i Norge ha kontaktet oss via kontoret for internasjonalt samarbeid i Madrid.

– Politiet i Norge gjorde det, men fikk aldri svar på om det var mulig å avhøre ham. Hva tror du det skyldes?

– Saken var etter forholdene ukomplisert i den forstand at mor var vitne til overgrepet og gikk direkte til politiet. Men han hadde ikke noe rulleblad, det var ingen andre vitner, bilder, videoer eller andre ting relatert til seksuelle overgrep mot barn, og derfor avsluttet vi etterforskningen ganske raskt. Så forklaringen ligger nok der.

– Vi vet at det var en kontakt mellom Jehovas Vitne-menigheten og Guardia Civil under etterforskningen. Var de villige til å dele opplysninger med dere?

– Under en etterforskning tar Guardia Civil vanligvis kontakt med mennesker som har en relasjon til den siktede. Og hvis han tilhører en menighet, vil Guardia Civil stille spørsmål til dem, sier Hermoso.

Kollega Beatriz Garcia understreker at det var viktig å få mannen dømt.

– Ofte finnes det ingen vitner og ingen bevis i slike saker. Denne gangen var det et troverdig voksent vitne til ett tilfelle, selv om barnet fortalte om mer. Da var det mulig å få en dom, sier hun.

Guardia Civil klarte ikke å finne be-

Han kan aldri få ansvar igjen.

vis for de andre overgrepene den lille jenta fortalte om. Dermed slapp «Den eldste» unna med en relativt lav straff.

– Hvis han hadde blitt dømt for flere tilfeller, ville han fått strengere straff. Helt klart, sier Hermoso.

MÅTTE HÅNDTERE SAKEN INTERNT

«Den eldste» som vi skriver om tilhørte den skandinaviske Jehovas Vitner-menigheten i Altea. Nå har menigheten flyttet noen kilometer inn i landet. En ny Rikets Sal er åpnet i et ledig industrilokale utenfor landsbyen La Nucia.

På veien dit kjører vi gjennom den norske kolonien og passerer den skandinaviske parken. Rikets Sal er et møtelokale som gjerne brukes av flere ulike Jehovas Vitnermenigheter, som har hver sine møtetidspunkter. Like før kl 18 søndag kveld fylles lokalet opp av svensker og nordmenn, og en håndfull dansker.

Snaut førti sjeler samles på stolene som er vendt mot talerstolen. Her er lite av estetikken man forbinder med katolske og lutherske kirker. Det er spartansk innredet.

Forsamlingen mangler om lag 30 medlemmer i dag. Vi blir forklart at disse er på Mallorca for å støtte misjonsvirksomheten blant skandinaver der.

Odd Inge Tvedt tar imot journalistene og ønsker velkommen. Han er en eldstebror i denne menigheten og har vaert det i mange år.

Vi ber om å få vaere tilstede på møtet, og få en prat med ham etterpå om hvordan de håndterte saken der en av deres eldste ble tatt for overgrep mot et barn.

Etter naermere to timer med foredrag, sang og bibelundervisning, ønskes forsamlingen vel hjem.

De to eldstebrødrene viser frem menighetens bibliotek og sier ja til å fortelle litt.

– Det er en kännslig sak, dette, sier Jovan Malajesku på svensk.

– Jeg kjenner denne saken godt. Det var jeg som måtte håndtere den, sier Odd Inge Tvedt.

Det første de to bekrefter, er at mannen vi er nysgjerrige på, virkelig var en eldstebror i menigheten slik vi har trodd.

– Han fremsto som kjaerlighetsfull, inkluderende, god mot dem rundt seg, forteller Tvedt.

– Man føler seg lurt, ja, dette går inn på en. Jeg var virkelig langt nede da dette skjedde.

Tvedt og Malajesku forteller om Jehovas Vitners sentrale retningslinjer for å håndtere saker om seksuelle overgrep. Det skal settes i gang en undersøkelse i regi av organisasjonen for å finne ut om den anklagede fortsatt kan vaere et Jehovas

Vitne. Dette skal skje uavhengig av en eventuell politisak.

– Vi følger spansk lov i disse sakene, og norsk lov, i tillegg til at vi har disse interne retningslinjene.

– Hvis vi får kunnskap om saker om overgrep mot barn, ber vi om at politiet blir kontaktet. En viktig rolle for oss er å gi offeret støtte. Og andre rundt dem, det er ofte mange som har det vanskelig i slike saker. Noen ganger trenger folk hjelp til å få anmeldt et forhold, sier Tvedt.

I Spania fikk Guardia Civil en politianmeldelse fra offerets mor, stedatteren til overgriperen.

KAN KOMME TILBAKE

I tillegg ble det satt i gang interne undersøkelser i regi av Jehovas Vitner, slik retningslinjene krever.

– Jeg kan ikke gå i detalj om undersøkelsene vi gjør en i en slik sak. Men jeg kan fortelle hva som ble konklusjonen. Denne mannen er ikke lengre et Jehovas Vitne. Han er ekskludert, forteller Tvedt.

Men kan han komme tilbake til menigheten, er det tilgivelse å få for en slik forbrytelse?

– Ja, det er mulig. Det er mulig å få tilgivelse dersom man oppriktig angrer, og forandrer seg. Men tilgivelse er ikke det samme som tillit. Han kan komme tilbake og sitte og høre på møtet. Men han kan aldri få ansvar igjen, han vil aldri få vaere alene med et barn i menigheten. Alle som har barn, vil bli advart sterkt mot denne personen, understreker Tvedt.

– Da historien herfra ble kjent, kom det frem en del saker om samme mann og andre overgrepsofre på Sørlandet. Kjente dere til disse historiene?

– Ikke fra før, nei. Det kom som et sjokk. Men når han først var avslørt, så overrasker det meg ikke så veldig. Det er sjelden folk som gjør slik, endrer adferd. De kan holde på lenge.

«FORKYNNERKORT»

«Den eldste» ble tatt «på fersken» av et voksent vitne. Barnet ble trodd i retten, selv om kun det ene overgrepet hadde sterke nok bevis til domfellelse. Men hva gjør Jehovas Vitner i saker der det kun er ett barns fortelling mot en voksen person?

– Det er vanskelig når man kun har ett barn som forteller. Man kan advare foreldrene til de i menigheten som har barn. Men det er lite å gå til politiet med dersom det ikke finnes beviser, sier Jovan Malajesku. – Når er det grunnlag for å gå til politiet? – Det er klart, at hvis to eller flere barn forteller historier om samme mann, da styrker det troen på at det kan vaere sant. Da må man si ifra, sier Malajesku.

Tvedt forteller at Jehovas Vitner har et system med det de kaller «forkynnerkort», der det skrives ned en del informasjon om det enkelte døpte medlem av trossamfunnet som deltar i forkynnervirksomheten. Disse dokumentene overlates til de eldste i den nye menigheten når noen flytter.

– Når man skriver ned slike ting i forkynnerkortet, kan den nye menigheten oppdage om noe slikt har skjedd tidligere, om det var kjent, sier Tvedt.

FØLER SEG LURT

«Den eldstes» kone bor fremdeles i Altea. Hun er ikke formelt skilt fra ham, men er tydelig på at han aldri kan komme tilbake til henne. Denne søndagen er hun til stede på møtet i Rikets sal. Menigheten er fremdeles viktig for henne, de har støttet henne i en svaert vanskelig tid.

Hun utstråler varme, og tar godt i mot oss, men hun ønsker ikke å la seg intervjue. Helst vil hun glemme hele saken. Likevel forteller hun oss at hun aldri fattet

Alle som har barn, vil bli advart sterkt mot denne personen.

mistanke til mannen. Hun føler seg lurt i en felle av ham, hele ekteskapet var bygd på en løgn.

De påståtte overgrepene mot flere barn i Norge, kjenner hun også til. At ingen fortalte om dem før det var for sent, mener hun skyldes at det skjedde for mange år siden, i en tid ingen snakket om slike ting. Ikke bare i Jehovas Vitne-menigheter, men i samfunnet i det hele tatt.

Hun er glad overgriperen ble dømt, og at han fremdeles sitter i fengsel, det mener hun han har fortjent.

Nå vil hun helst glemme.

VIL IKKE SNAKKE

Naer den lille byen Villena, langt inne i provinsen Alicante, ligger fengselet Centro Penitenciario. Stedet ligger for seg selv, øde og langt fra folk. De høye piggtrådgjerdene levner liten tvil om formålet. Her soner mannen nå det siste året av straffen. Når han slipper ut, trolig i løpet av høsten 2018, er han 88 år gammel. Han er ilagt fem års sikring etter løslatelse, så begår han nye forbrytelser, kan han regne med en langt strengere straff.

Faedrelandsvennen har med hjelp fra en spansk journalistkollega forsøkt å komme i kontakt med mannen via hans advokat. Vi ønsker å høre «Den eldstes» versjon av saken, ikke minst i forhold til de overgrepene han er beskyldt for å ha begått mot flere av kvinnene i menigheten på Sørlandet.

Vår spanske kollega melder tilbake at advokaten har lagt fram vår intervjuforespørsel for mannen, men at han ikke ønsker å snakke med oss. Han skal i stedet ha bedt advokaten overbringe følgende beskjed til Faedrelandsvennens journalister:

«You can go fuck yourself».

MARS 2018

I sørlandsbyen sitter mannens tidligere stedatter igjen med stadig flere minner. Hun må få hjelp til å huske, det er så mye hun har fortrengt. Det er vondt for henne, og det har blitt vanskelig for hele familien. Fremdeles teller hun på knappene om hun skal anmelde «Den eldste» for hva han gjorde mot henne.

– Jeg har flere ganger tenkt på å melde min sak til politiet, sier hun.

Hun reagerte spesielt sterkt da en spansk avis skrev at det var en formildende omstendighet at mannen ikke hadde begått overgrep tidligere.

– Da ble jeg veldig, veldig sint inni meg, fordi det ikke er riktig.

Saken hennes er foreldet, men slike saker etterforskes ofte likevel så sant de blir politianmeldt.

– Jeg synes jo de eldste i menigheten vår her på Sørlandet skulle gått til politiet og fortalt at saken i Spania har en forhistorie her hjemme. Jeg kan jo gå til politiet med min historie, men ikke med andres. Det burde de ha gjort, men det gjorde de ikke. Det har skuffet meg veldig. For jeg tenker en slik sak blir aldri foreldet for den personen det gjelder. Det er jo like vondt hele livet.

ØNSKER IKKE KOMMENTERE

Faedrelandsvennen har flere ganger kontaktet eldstebror i menigheten på Sørlandet. Han er gjort kjent med sakens innhold, også med kritikken som kommer fra «Den eldstes» tidligere stedatter. Han ønsker ikke å kommentere saken.

TEKST: TARJEI LEER-SALVESEN tarjei.leer-salvesen@fvn.no

TEKST: CONNIE BENTZRUD connie.bentzrud@fvn.no

FOTO: KJARTAN BJELLAND Jovan Malajesku (t.v.) og Odd Inge Tvedt er eldstebrødre i den skandinaviske Jehovas Vitner-menigheten som den overgrepsdømte nordmannen tilhørte. Tidligere hadde de sine møter i Altea, nå samles menigheten i et industriområdet i La Nucia.

FOTO: KJARTAN BJELLAND Her i Altea på Costa Blanca bodde den nå 87 år gamle nordmannen som er dømt for seksuelle overgrep mot et barn.

FOTO: KJARTAN BJELLAND Rikets Sal i La Nucia samler flere Jehovas Vitner-menigheter.

FOTO: KJARTAN BJELLAND Rikets Sal er møtelokaler med lite utsmykninger og nokså spartansk innredning. Her er den skandinaviske menigheten samlet i La Nucia.

FOTO: KJARTAN BJELLAND På stranden i Altea er Jehovas Vitner synlige med sin misjonsvirksomhet daglig.

FOTO: KJARTAN BJELLAND David Hermoso (t.v.) hos Guardia Civil i Alicante møter Faedrelandsvennen og forteller om politiets arbeid med overgrepssaken.

SKJERMDUMPER Store medieaktører over hele verden har skrevet om overgrepssaker i Jehovas Vitner.

FOTO: CONNIE BENTZRUD Jehovas Vitner har sin egen utgave av Bibelen. De er svaert bibeltro.

FOTO: CONNIE BENTZRUD Jehovas Vitnerstevnet på Lillestrøm i juli 2017 samlet mange tusen medlemmer.

FOTO: CONNIE BENTZRUD Bent Roger Ivar Markussen (t.v.) og René Stub Christiansen møtte pressen under Jehovas Vitners landsstevne på Lillestrøm.

FOTO: CONNIE BENTZRUD I den store messehallen på Lillestrøm, blir foredragene overført på storskjerm.

FOTO: KJARTAN BJELLAND Nyheten om arrestasjonen i Spania nådde mannens tidligere menighet på Sørlandet. Politiet fikk en anmeldelse fra en privatperson, men fikk ikke høre om alle de relaterte sakene som kom frem i menigheten.

FOTO: KJARTAN BJELLAND I Altea på spanske Costa Blanca er det et stort skandinavisk miljø.

FOTO: KJARTAN BJELLAND Beatriz Garcia hos Guardia Civil i Alicante forteller at barnet forklarte seg om flere tilfeller av overgrep. Den siste gangen overrasket moren stebestefaren mens det pågikk. Det var utslagsgivende da «den eldste» ble dømt.

FOTO: CONNIE BENTZRUD Arrestasjonen av «Den eldste» i Spania er en nyhet som slår ned som en bombe hjemme på Sørlandet, hvor mannen i en årrekke var eldstebror i en Jehovas Vitnermenighet.

FOTO: KJARTAN BJELLAND Rikets sal i Altea. Her var den overgrepsdømte nordmannen eldstebror da den skandinaviske menigheten holdt til her. Nå har menigheten flyttet til Rikets sal i La Nucia.

FOTO: KJARTAN BJELLAND Noen slår opp i Bibelen, mens andre følger med på skriftstedene via en app på Ipad-en når det gis bibelundervisning hos Jehovas Vitner.

FOTO: KJARTAN BJELLAND Guardia Civil, en del av det spanske politiet, har en egen stasjon i Altea. Det var politiet her som arresterte mannen fra Sørlandet.