– Mange sliter med utfordringer i ettertid
Barneombudet har jevnlig kontakt med unge voksne som har brutt ut av trossamfunn.
Fagsjef i Barneombudet, Camilla Kayed, sier disse personene tegner et bilde av en vanskelig oppvekst, der de sliter med mange utfordringer i ettertid.
– De beskriver praksis som absolutt kvalifiserer som psykisk vold mot barn, for eksempel demonutdrivelser, sier Kayed.
– Isolasjon betyr at man hindres i å møte mennesker som har andre ideer og tanker enn en selv og påvirker dermed barns mulighet til å forme sine egne ideer om hvem de er og hva de vil med livet sitt, sier hun.
– Hvordan vil dere definere det som kan kalles skadelig virksomhet overfor barn og unge i trossamfunn?
– Praksiser som bryter med barns grunnleggende menneskerettigheter er et godt utgangspunkt for å snakke om hva som er skadelig. Det å hindre barn i å motta informasjon, nekte dem helsehjelp, begrense skolegang, utsette dem for psykisk eller fysisk vold er eksempler på praksiser som kan vaere skadelige for barn, sier hun, og legger til:
– Staten har en forpliktelse til å sikre barns rettigheter etter barnekonvensjonen. Da er vi nødt til å finne måter å gjøre dette på samtidig som vi sikrer foreldres mulighet til å gi sine barn en oppvekst i tråd med sin religiøse overbevisning. Dette er ikke en enkel oppgave, men vi må likevel vurdere hvordan staten kan gjøre en bedre jobb på dette området enn den som gjøres i dag.