Klimaskepsis

Det var befriende å lese Jon P. Knutsens «Ukeslutt» i lørdagens utgave av Faedrelandsvennen.

●●Sjøl har jeg vaert klimaskeptiker lenge, og har ikke lagt skjul på det. Jeg har nok en del meningsfeller, men de fleste holder det for seg selv, av frykt for å bli mobbet.

At der nå uttrykkes skepsis fra forskningshold, er veldig interessant. Først trekker han fram vår veldige iver etter å fortette, bygge tettere og høyere, i et land hvor vi har nok av plass. Vi skaper en kunstig arealknapphet. Hvem tjener på dette? Først og fremst to grupper, mener han; de sterkttroende grønne, og eiendomsutviklere.

Men det kan umulig vaere god «ytre venstre-politikk» å skuffe penger i fanget på eiendomsutviklere?

Samfunnsdebatten har skiftet med skiftende tider, men nå gjelder det klimaet. Nå må en laere seg de rette kodene for ikke å bli sammenlignet med Carl I. Hagen her hjemme, eller enda verre; med Trump.

Jon P. Knutsen sier videre at selv i forskningsverdenen oppfordres det ikke til kritisk tenking på dette området. Det er sterkt sagt av en som er forsker! Det grønne skiftet som det heter, mener han, har gått fra å vaere gjenstand for kritisk diskusjon, til å bli et udiskutert premiss for handling. Ganske spenstig uttalelse i disse tider!

Men så er han også klar over at utenfor dette fellesskapet er det bare plass for de fortapte! Videre våger han å spå en kollaps for den grønne vending i sin nåvaerende hysteriske form. Han avslutter med å si at han inntil videre vil yte sitt lille bidrag med å hjemmekompostere matavfallet…

Sjøl føler jeg meg også flink, fordi jeg sorterer søppel etter alle kunstens regler. Jeg er skremt over plastsøppelet. Der mener jeg vi heller har en jobb å gjøre, en jobb som må gjøres. Det haster. INGER JUVASTØL, Evje