Likkledet i Torino
Takk til Nils-petter Enstad for artikkel i «Synspunkt» (28.03.). Her har han en grei omtale av min bok om likkledet fra 2011, og jammen gir han ikke, uten å vite om det, fin forhåndsomtale av en slik om Jesu ansikt som kommer snarlig.
Om den første sier han at jeg argumenterer for kledets ekthet «inntil det omstendelige». Ja visst, for seks år siden kunne jeg ikke påstå noe som helst om likkledet uten å dokumentere det, men jeg tror at boka var leselig selv om en tredjedel av manus ble notehenvisninger. Siden laget Oddvar Søvik og jeg en kortversjon som mange har skaffet seg, og den er oversatt til dansk og engelsk.
Vi har også en bok om hodekledet, det «tørkleet» som apostelen Johannes forteller om fra graven. Det befinner seg i Spania og er blitt forsket kontinuerlig på siden 1965. En nedsatt gruppe på 44 forskere fra en mengde vitenskapelige greiner slo fast etter 12 års arbeid at dette hadde dekket hodet på samme mann som hadde ligget i likkledet i Torino (identiske blodflekker foran og bak, blodtype, pollen, osv.). odekledet har en godt dokumentert historie tilbake til Israel, og på denne måten bekrefter de to hverandre gjensidig og aldeles eksakt. Forskningen på likkledet går stadig framover, og bare den som ikke er oppdatert, vil nå hevde at dets ekthet er «omdiskutert». Den innfallsvinkelen hører 1990-tallet til.
Svaert mye forskning er gjort siden den tid. Om Søgne f. eks. ble påstått å vaere en bydel i Chicago av bare tre prosent av søgningene, ville noen da hevde at bygdas status var «omdiskutert»? Jeg har i årenes løp samlet rundt 200 bøker på 12 språk om dette kledet, og en svaer bunke vitenskapelige undersøkelser, på naer det som er mulig å få tak i, og da viser det seg at kun tre prosent av disse 200 forfatterne og forskermengden mener at den radiologiske prøven som ble tatt i 1988, var riktig. esultatet av testen tilsa jo at kledet var fra Middelalderen, noe som gikk fullstendig på tvers av de tusener av andre utførte prøver og av over 60 rettsmedisineres konklusjon. Blant de nevnte tre prosentene var også subtile journalister som hadde funnet ut at konspirasjonsteorier iblandet kirkekritikk var bra for årsinntekten, og det vekker knapt tillit når en oppdager at deres produksjon ellers bl.a. om-
HR