Kristus lever – og svarte hull er larmende stille

Påskejubelen høres i kosmos. Lyden av tilbedelse vibrerer i universet. Svarte hull er larmende stille. Det høres gledeseksplosjoner i galaksene. Stjerner stråler og glitrer i lovprisende Kristus-begeistring. Det er ikke til å tro. Kristus er stått opp! Mange intellektuelle tror det ikke, sekulariserte nordmenn bryr seg ikke, tilhengere av ikkekristne religioner aksepterer det ikke. Men Kristus lever! Selv om hele menneskeheten hadde vaert taus og avvisende, hadde Kristus stått opp fra de døde. «Men er Kristus ikke stått opp, da er vårt budskap intet og deres tro er meningsløs. For hvis døde ikke står opp, er jo heller ikke Kristus stått opp. Men hvis Kristus ikke er stått opp, da er deres tro uten mening og dere er fremdeles i deres synder» (1. Kor 15, 14ff). Å nei du, jeg er for skolert og velutdannet, for rasjonelt og akademisk kompetent til å tro på slikt, sier noen, om ikke med ord, så med praktisk livsførsel. Liberale teologer har omtolket, bortforklart, bagatellisert Kristi kroppslige oppstandelse. Men da blir kristentroen uten mening. Men: Vi er millioner som synger halleluja, vi er millioner som kneler i tilbedelse, vi er millioner som løfter lovprisende hender i Kristus-hengivenhet i påskesolens glød. Jeg vet at min Gjenløser lever! Jeg vet at Kristus sto opp fra de døde. Jeg vet og tror og bekjenner at Han som skapte naturlovene kan gjøre under. Jeg vet at Han som lar oss få observere naturvitenskapenes indre liv, utfører mirakler. Jeg ser det stadig. Kjaere leser: Kristus lever! Og verden og kosmos og tiden og livet er som født på ny – i glansen fra påskemorgenens strålende lys. Lovet i all evighet vaere Kristus, Allherskeren, vår Gud! Og alle troende svarer: Amen. Halleluja!