Myten om «vår kristne kulturarv»
Hans-fredrik Grøvan (KRF), Sylvi Listhaug (Frp), Jonas Gahr Støre (Ap), en hvilken som helst prest eller biskop og andre som har «barnetroen i behold», snakker alle varmt om «vår kristne kulturarv» – som i virkeligheten dreier seg om folkemord, maktmisbru
Arven» er i utgangspunkt knyttet til kong Olav Haraldsson (Olav den Hellige, 1015– 28) som fullførte kristningen av landet.
Skaldediktene viser at den kristne kongens politikk var preget av uhemmet voldsbruk. Han hogde ned for fote og drepte alle som ikke ville la seg døpe. Olav Haraldssons regime ble skapt av sverdet i et blodig inferno av vold og drap. Resultatet ble etter hvert et veritabelt folkemord, skal vi tro det som skrevet står. For denne fremgangsmåten måtte kongen – av bønder som ikke ville finne seg i terroren hans – bøte med livet på Stiklestad i 1030.
Kristen-haeren tapte slaget, men vant krigen. En ny og vond tid begynte for den norrøne folkegruppen. Bøndene ble pålagt å bygge og vedlikeholde kirker, samt underholde prestene. Plagsomme fastetider og andre religiøse plikter ble påtvunget allmuen, bl. a. forbud mot seksuell aktivitet ved jul og påsketider. I vårt undervisningssystem stikkes under stol at «Norge som rettsstat har røtter i det norrøne tingsystemet som et av verdens eldste rettssystemer som går helt tilbake til før vår tidsregning.» (Titlestad).
Kirkens gjøren og laden – som er knyttet til Jesu laere, Moseloven og Den augsburgske trosforståelsen – står i motstrid til rettsstatens prinsipper og menneskerettighetene! Folket er i tusen år blitt herset med, pint og plaget av religiøse påbud og forbud. Mange fikk livet fullstendig ødelagt.
På samme måte som muslimer er blitt indoktrinert til å tro på det ufeilbarlige ved «Profeten» – og Allah som menneskehetens eneste sanne gud - er vi i den evangelisk-lutherske region blitt indoktrinert til å tro at «Jesus er veien, sannheten og livet».
Kirken fordømte nord og ned det norrøne levesett. Man måtte forholde seg til en ny religiøs tro som kongen, kirken og militaermakten sto bak. I over 700 år (fra ca. 800 til 1536) ble folket av Pa- vekirken ledet inn i et tilnaermet religiøst diktatur. Fra 1536 av ble makten og den trosmessige ensrettingen overtatt av Luther-kirken.
Folket ble tvunget inn i en ny bås – nemlig «Den evangeliske lutherske laere» – som i likhet med Romerkirken har stått for ensidig religiøs hjernevasking. I det daglige og praktiske liv ble menneskene fratatt glede og livsbejaende utfoldelse – alt måtte dreie seg om «å tjene Gud!». Ned gjennom historien er en endeløs rekke av grusomheter – som har sitt opphav i «vår kristne kulturarv» – og som er direkte lenket til overtroens absurditeter og kristendommens dogmer, postulater og religionsutøvelse.
■ Kristenretten ga tillatelse til å sette ut i skogen barn med store vanskapninger for å dø.
■ Laeren om arvesynd og at mennesket er ondt fra fødselen av var fornuftsstridig.
■Prestene prediket et forkastelige kvinne-fiendtlig budskap.
■ Kristne teologer fremstilte jødene som blinde løgnere som hadde nektet å anerkjenne Jesus Kristus som frelser. De anklaget jødene for å ha stått bak korsfestelsen av Jesus. En av de mest sentrale tidlige kristne tenkerne, Augustin (354-430), hevdet at jødene var ansvarlige for at Jesus ble drept.
■ I løpet av 1500-tallet ble 500 kvinner brent på bål. Moseloven var klar: «En trollkvinne skal du ikke la leve».
■ Fra recessen av 1537: En kvinne som er gift og som har samleie utenfor ekteskap skal puttes i en sekk og druknes.
■ «Det var vondt å vaere menneske på 1600-tallet. Det var en tid da kirken klemte til med en jernklo for det minste feilsteg mellom mann og kvinne. Det ble gjort på en så brutal måte at det er uten sidestykke i vår historie.» (Hovdhaugen).
■ I 1596 ble det lagt ned forbud mot innvandring for mennesker med en annen tro enn den lutherske.
■ Kongens oppgave var å «holde landet rent for falsk laere og sikre utfoldelsen av det åndelige livet».
■ Det ble innført kirketvang alle måtte gå i kirken på søndager. Det var dåpstvang og nattverdspåbud.
■ De som ikke tilfredsstilte prestens krav til salmevers-lesning ble ikke konfirmert. Ungdommene ble utstøtt - de kunne ikke gifte seg og de fikk ikke fast arbeid.
■ Alle ble tvangsinnmeldt i Den norske kirke.
■ Kongen, staten og kirken sørget for at det kulturelle, sosiale og rettslige samfunnsliv ble vevd sammen til «sann kristelighet».
■ Fortapelsen sto sentralt i kirkens laere. Kirkefaderen Tertullian (160-220), skrev om helvetes redsler: «O, hvor jeg skal juble, hvor jeg skal le, hvor jeg skal bli henrykt når jeg ser de vantro i helvete danse i ilden. I full forvissning om en gang å få nyte dette skuespill, fryder jeg meg alt ved tanken.»
Har det sekulaere opplyste kultursamfunnet behov for dette religiøse arvegodset?
Folket er i tusen år blitt herset med, pint og plaget av religiøse påbud og forbud.