Ny trasé for ringveien
Jeg henviser til artikkelen med tittelen «Først Ytre ringvei, så Gartnerløkka» i Faedrelandsvennen 3. april i år, hvor man fokuserer på trafikkproblemene som vil oppstå når man skal i gang med Gartnerløkka-utbyggingen.
Det blir påpekt at man først må starte med byggingen av det foreliggende prosjekt for Ytre ringvei. Jeg vil i den sammenheng henvise til mitt leserbrev i Faedrelandsvennen i august 2015 med tittel «Kan to nye motorveier forenes med nullvekst?».
Jeg stiller meg her spørrende til behovet for ny motorvei rundt Kristiansand. Statens vegvesens prognose for 2045 viser nemlig at kun 17.000 – 30.000 biler pr. døgn vil benytte den nye veien, mens 70.000 – 75.000 biler vil benytte veitrasèen over Gartnerløkka. (Jeg ville i mitt leserbrev ha utvidet Høybroa til to kjørebaner.)
Den planlagte Ytre ringveien med sine på/avkjørselser ved Breimyr, «Jernstøperiet» og Vige vil nesten ikke avlaste noe av trafikken innen Kristiansand. Jeg skriver videre at det kunne vaere interessant å få opplyst om kost/ nytte-analyse av prosjektet til 8,2 milliarder (nesten 5 Kildenbygg) som dreier seg om en motorvei på ca 15 km, og hvor 10 km er tunneler. Nå har Nye Veier AS kommet på banen, og herfra blir det opplyst at Ytre ringvei ikke har så stor samfunnsmessig betydning. Derfor er prosjektet forskjøvet langt
ned i rekken i prioritetslisten over nye veiprosjekter.
Jeg messig og ser E18 og at skal at når man det gjennom all er derfor trafikk sårbar bør Gartnerløkka, trafikk- på lages E39 en trafikk ny gjennomgangsvei. utgjør 40.000 – 45.000 Dagens biler i døgnet, og omkring 5.000 av disse kjører strekningen fra/ til Mandal – Lillesand. Altså for å redusere trafikkproblemene her må man lage en ny vei som også tar mer hånd om naertrafikken i Kristiansand. Mitt forslag er at man lager en vei som omfatter: Ny tunnel fra Bjørndalsletta til syd for Sødal og bro over Otra (planlagt uavhengig av ny ringvei) med vei videre like syd for Sentralsykehuset og ny tunnel gjennom Baneheia som passerer Krossen (dypt under jernbanelinjen og på/avkjørsel her) under Tinnheia og treffer deretter nåvaerende E39 i naerheten av Meieriet. Denne vei må vaere motorvei (to baner i hver retning) og med planfrie kryss, og bli E39/E18 på denne strekningen.
Nåvaerende vei blir lokalvei for byen, og det lages i tillegg en ny kjørevei fra ferjehavna gjennom tunnel under Arkivet og som ender ved Enerum og videre på Setesdalsveien til den treffer den nye veitunnel ved Krossen. Ved en slik løsning vil man oppnå følgende: – Denne løsning på ca 6 km betyr redusert anleggskostnad i forhold til planlagt Ytre ringvei på 15 km og hvor 10 km er tunneler. – Mindre behov for bompenger som utgjør ca. 50 % av anleggskostnaden.
– Redusert bruk av nåvaerende vei ettersom denne vei også vil bli et alternativ for store deler av Kristiansands befolkning. – Ambulansen til sykehuset vil komme hurtigere frem til sykehuset.
– Ingen problemer ved anlegget av veien ettersom den kun berører nåvaerende veier ved tilknyttingspunktene. – Ingen av byens friområder blir berørt.
Jeg tror at denne løsningen gjør at veianlegg man slipper fra Gartnerløkka å lage et nytt til Kolsdalen ettersom sannsynlig vil minst halvparten av biltrafikken bli overført til den nye veien. Jeg satt i bystyret 1975 – 1987 i Kristiansand som representant fra KRF, og omkring 1980 stemte jeg mot Høybroa av estetiske grunner. Jeg ville den gangen heller ha vei over området til Bryggeriet med bro over jernbanen og videre i tunnel til bensinstasjonen på Vesterveien. Men det er spørsmål om det er fornuftig ut fra økonomiske grunner å rive dagens to broer over jernbanelinjen.
Jeg stiller meg også spørrende til om det er fornuftig å ikke benytte den nåvaerende utbedrete E39 fra Kvadraturen til Trysfjorden som fremtidig motorveitrasé, ut fra de investeringer som alt er gjort. Det er få hus langs denne veien som eventuelt må rives i forbindelse med en slik motorvei, og med en slik løsning vil man spare mye tid og penger. En motorvei bør ligge naer hvor folk bor ettersom det er lokalbefolkningen
som normalt vil bli den største bruker av en slik vei.
Konklusjon: Jeg håper mitt alternativ kan bli vurdert som et alternativ til foreliggende plan for Ytre ringvei. Denne består av som nevnt så og si tunneler fra Bjørndalsletta til E39 ved Meieriet og kun opp i dagen over Otra. Dette er et alternativ som kan gjennomføres innen en relativ kort tidsperiode reguleringsog anleggsmessig ettersom dette etter min vurdering krever ingen riving av bygninger eller er til noe større sjenanse for omgivelsene. Oppstarten av anlegget bør samordnes med utvidelse av kaianlegget i ferjehavna slik at man kan bruke steinmassene fra tunnelene til dette anlegg. Kjøredistansen fra Meieriet til Bjørndalsletta er i dag 5,6 km og ca. 6 km for mitt alternativ. For folk flest betyr kjøretiden mest (fartsgrense 80 – 100 km i mitt forslag), og folk er derfor villig til å kjøre omveier, og dette gjelder spesielt i rushtiden morgen og ettermiddag.
En motorvei bør ligge naer hvor folk bor ettersom det er lokalbefolkningen som normalt vil bli den største bruker av en slik vei.