Fn-flagget er tilbake
Natt til 9. april ble Fn-flagget i Kristiansand revet ned og et flagg med hakekors hengt opp.
For første gang siden krigen hang hakekorset på flaggstangen utenfor Arkivet freds-og menneskerettighets senter, med krigen for april, så om heter b eid mye som å Gestapo, ble en stå men og varmer, ble rekkeangrepet. opp internasjonalt dette Arkivet tatt Dette har fordi f ordenandre ned. handlerkontormenneskerett i g- det handlernazistiske hovedkvarter Våre var menneske rettighetsorganisasjoner. hvorsammen også F n- flaggetsa m ar-verdier Under o mF n sambandet politistyrken. om 9.
viktig forståelse våre verdier Denne felles det og hendelsen er om rettigheter, utfordringer å spre vår kunnskap felles viser ikke og fortid, hvor bare våre og i ringene etter Norge, andre som men vokste verdenskrig også globalt. frem av skapte asken Erfaen rekraftig dyp forståelse og varig fred for er at helt en bae- avhengig leve verdige av at liv. alle På mennesker det aller før- får ste møte i FNS generalforsamling ble det derfor nedsatt en gruppe som skulle arbeide med å definere hvilke rettigheter som må oppfylles for at mennesker skal oppleve at de blir sett og får brukt de ressursene de har på gode måter.
Resultatet ble Verden serk la e ringen for menneskerettigheter, som fyller 70 år i år, og som slår fast at «alle mennesker er født frie og like i verdighet og rettigheter og skal behandle hverandre som brødre og søstre». Når alle mennesker er like mye verd er det umulig å få gjennomslag for en ideologi som sier det motsatte.
Vi lever i en utfordrende tid. Høyreekstreme krefter er på fremmarsj både i USA og i Europa. Flere land har ledere som tillater et ordskifte som for få år siden hadde vekket sterke reaksjoner, men som vi i dag bare rister på skuldrene av. Noen av lederne bidrar selv med en retorikk som bygger murer og ikke broer mellom mennesker. Også Norge har fått bekymring smeldinger fra de i FN som overvåker menneskerettighetene. Senest i april iår mottok norske myndigheter en oppfordring fra FNS menneskerettighets kom i te o må gjøre mer i arbeidet mot hatkriminalitet og hatefulle ytringer mot ulike minoriteter.
Det er ikke bare høyreekstreme krefter som er i vekst, også islamistiske ekstremister skaper frykt. Polariseringen i verden bekymrer. Hitlers ide om én rases overlegenhet resulterte i folkemordet på både jøder, rom og homofile. De samme tankene om et «oss» som er bedre enn «de andre» ligger som grunn i både de høyreekstreme og islamistiske ekstremisters tanker og vilje til å bruke terror som middel for å oppnå sine mål. Radikaliseringen og den voldelige ekstremismen i disse miljøene resulterer i terrorhandlinger der uskyldige sivile rammes. Derfor er disse tankene så farlige og må imøtegås.
Kunnskap om grunnleggende menneskerettigheter er derfor utrolig viktig å formidle. Dette er essensen i hva Fn-sambandet gjør i lokalsamfunn over hele landet. Kristiansand kommune er gode til å invitere sivilsamfunnet inn som samarbeidspartnere, og det tverretatlige samarbeidet kommunen har med politiet er nyttig også for oss. Dette samarbeidet har resultert i utvikling av et undervisningsopplegg for skolene som Fn-sambandet nå til- byr over hele landet. Her får skoleelever diskutere de dilemmaene som oppstår når en ønsker å sikre menneskerettighetene i kampen mot voldelig ekstremisme.
Kriminalitetsforebyggende koordinator i Kristiansand kommune Johanne Marie Benitez Nilsen forteller at tilbakemeldingene fra skolene er at dette tilbudet er unikt med tanke på å øke refleksjonen og bevisstgjøringen av menneskerettigheter og viktige demokratiske grunnprinsipper, og at dette tiltaket fungerer i kampen mot radikalisering og voldelig ekstremisme.
Politistasjonssjef Ole Hortemo i Kristiansand forteller at Fn-sambandets undervisningsopplegg er en innertier som bidrag til målsettingen om å forebygge radikalisering og ekstremisme. Elevene ser kompleksiteten i tematikken, og elevene får et viktig verktøy for selv å aktivt jobbe mot radikalisering. Han sier videre at Fn-sambandet har markert seg som en viktig aktør innen folkeopplysning om menneskerettigheter
«Aldri mer 9. april» har vaert et utsagn som har gått igjen i Norge etter andre verdenskrig. For å sikre at grusomhetene som fant sted i Norge og resten av verden ikke skjer igjen behøver vi kunnskap, folkeopplysning og holdningsskapende arbeid. Menneskerettighetene gjelder alle, over alt, hele tiden. 9. april 2018 viste handlingene i Kristiansand at disse verdiene igjen er under press.
Kristiansand er en by der kommunen inviterer til samarbeid og vi er mange aktører som på forskjellige måter arbeider for en inkluderende by der alle innbyggere skal føle seg sett og respektert. Vi står sammen og viser at solidaritet, menneskerettigheter og globalt samarbeid fortsatt er de verdiene vi vil at samfunnet vårt skal vaere tuftet på.
Flere land har ledere som tillater et ordskifte som for få år siden hadde vekket sterke reaksjoner, men som vi i dag bare rister på skuldrene av.