Vurderer gigantisk flomvoll
En opp til seks meter høy og flere hundre meter lang flomvoll vurderes bygd mellom Flakksvann og industriområdet Tollnes på Birkeland.
– Vi er i en svaert tidlig fase, men en større flomvoll er ett av de åpenbare alternativene vi ser på, sier Svein Arne Jerstad i skred- og vassdragsavdelingen i region sør i Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) til Faedrelandsvennen.
Etter rekordflommen i oktober i fjor har flere kommuner langs Tovdalselva bedt NVE om å utrede flomvern og hva som kan gjøres for å hindre at liknende skjer igjen. En forprosjektsrapport skal leveres til kommunene i august.
Flommen var centimeter fra å ødelegge produksjonshallen til Foss Bad. Hos glassfiberen, 3B Fibreglass, sto vannet høyt på veggen i administrasjonsbygget, men produksjonen gikk som normalt.
SEKS METER HØY
– En flomvoll foran Tollnes industriområde kan trygge industrien og etableres uten å komme i konflikt med vernet av Tovdalselva, men det er for tidlig å si hva vi konkluderer med, sier Jerstad.
Han sier at flomvollen kan bli flere hundre meter lang, avhengig av hvor store områder man vil flomsikre. Den blir noe kortere hvis det kun er de største bedriftene som Foss Bad og glassfiberen som skal sikres. Jerstad bekrefter at vollen kan bli mellom fire og seks meter høy på det høyeste.
Flomvollen ved Tollnes industriområde er det første konkrete forslaget. For resten av elva må NVE gjøre ganske omfattende regneøvelser før ekspertene kan konkludere med noe.
OGGE OG HEREFOSSFJORDEN
– For områdene i Kristiansand kommune, som Drangsholt og Tveit, vil vi gjøre en rekke ulike regneøvelser for å se på ulike løsninger, og deretter skal disse presenteres for befolkningen i området som vi ønsker med i prosessen rundt endelig konklusjon, sier Jerstad.
Rett etter flommen mente mange at Boen-fossen var et problem – og at fossen naermest må vekk, for å få opp vanngjennomstrømmingen.
– Det er et drastisk tiltak og uaktuelt i ei vernet elv, men vi regner på ulike løsninger.
– Noen mente vernet må oppheves og elva reguleres. De viser til at skadene ble mye mindre i Otra der vannet kan styres bedre?
– Det er neppe aktuelt og vi følger opp vernebestemmelsene. Men vi vil regne på magasinkapasitet i innsjøer som Ogge og Herefossfjorden for å se på hva slags alternativer man har i forhold til å hindre flom gjennom økt magasinering av vann, sier Jerstad, som understreker at NVE nå er i en utredningsfase.
Forprosjektet vil bli presentert for de berørte kommunene i august.
FORNØYD ORDFØRER
Ordfører Anders Christiansen i Birkenes er fornøyd med at NVE har tatt skikkelig tak etter storflommen sist høst.
– Vi er veldig fornøyd med framdriften etter at vi ba NVE hjelpe oss med hvordan vi skal sikre oss bedre mot flom. Flomvollen som planlegges vil fort koste titalls millioner kroner. Vi er avhengig av storsamfunnets hjelp. Dette kan ikke Birkenes greie alene, sier han.
AVLYSER NY RUNDE OM VERN
Christiansen mener det er viktig å få flomvoller på plass. Han har mindre tro på økt magasinering av vann lenger oppe i Tovdalselva.
– Like etter flommen snakket flere av oss om å oppheve vernet og tenke kraftverk og magasiner, fordi vi så hvor små skader flommen gjorde i Otra sammenlignet med Tovdalselva. Såvidt jeg vet måtte vi ha økt vannstanden i Herefossfjorden med ti meter for å hindre flom lenger nede. Dessuten vil det vaere svaert komplisert å starte en sak for å oppheve vernestatusen. Det er nok ikke noen farbar vei, sier Christiansen.