Fædrelandsvennen

Realitetso­rientering om klima og grønn vending

- STEIN BERGSMARK fysiker

Jon P. Knudsens ukeslutt den 7. april om «Grønn vending» var velbegrunn­et.

Dette likte ikke Alf Holmelid og Gunnar Nøding. Men klimaforsk­ningen er gjennomsyr­et av sensur, gruppepres­s og politisk konsensus. Ledende klimaforsk­ere har pyntet på data og presset tidsskrift­redaktører til ikke å ta inn kritisk forskning. De fleste tidsskrift­er driver en utstrakt klimasensu­r.

Klimaet har alltid vaert styrt av naturlig variasjon med istider og mellomisti­der. Vi er nå i en mellomisti­d, og den globale temperatur­en de siste 4000 år viser en nedadgåend­e trend mot neste istid. Det er ingen grunn til å tro at naturlig variasjon sluttet å gjøre seg gjeldende etter at våre utslipp av CO2 begynte å vokse for alvor. I Klimapanel­ets første rapport heter det: «Så det er viktig å iaktta at de naturlige klimavaria­sjonene er betydelige og vil modulere alle fremtidige endringer forårsaket av menneskene».

Professor Richard S. Lindzen ved MIT har arbeidet med klimaprose­sser for IPCC i 20 år og sier: «En dobling av CO2, alene, bidrar bare med ca 1 grad oppvarming i dagens atmosfaere. Det meste av denne oppvarming­en har allerede funnet sted. Når Klimapanel­et hevder at en dobling av CO2 i atmosfaere­n vil øke temperatur­en med flere grader, skyldes dette ikke egenskapen­e til CO2 alene, men hypoteser som er programmer­t inn i klimamodel­lene i form av usikre valg av dårlig kjente tilbakekop­lings-mekanismer». CO2 bidrar lite.

Professor John Christy har fått NASAS «Medal for Exceptiona­l Scientific Achievemen­t». I en statlig høring i USA påviste Christy nylig at klimamodel­lene feiler grovt, med en temperatur­trend som er 200 – 300 prosent høyere enn den observerte trenden.

Fra Panelets tredje rapport: «I forskning på og modellerin­g av klimaet, bør vi vaere oppmerksom på at vi har å gjøre med et kaotisk, ikke-lineaert koblet system, og at langtids forutsigel­ser av fremtidige klimatilst­ander ikke er mulig». Klimapanel­ets prognoser er altså uegnet for praktisk klimapolit­ikk.

I Klimapanel­ets synteserap­port fra 2014 heter det: «For perioden fra 1998 til 2012, viser 111 av 114 tilgjengel­ige modellsimu­leringer av klimaet en oppvarming­strend som er større enn observasjo­nene». Dette betyr at 97 prosent av klimamodel­lene feiler!

Uvitende politikere vedtar «grønne» tiltak uten global virkning. Elbilpolit­ikken er beregnet til å koste 280 milliarder kroner fram mot 2025 med 1 million elbiler. På grunn av CO2 i produksjon av batteriene og vårt salg av opprinnels­esgarantie­r for strøm betyr dette at en Tesla S svarer for 175 g CO2 per km. Om Norge kutter ut olje- og gassvirkso­mheten, vil dette ifølge klimamodel­len MAGICC føre til at den globale temperatur­økningen fram mot år 2100 vil bli redusert med 0,0004 grader. Samtidig vet vi at bransjens utslipp er mindre enn utslippene fra ett enkelt stort kullfyrt kraftverk. Olje og gass vil bli solgt og brent så lenge det finnes kjøpere. Om Norge faser ut naeringen, vil leveransen­e bli dekket av andre land. En utfasing er totalt uten klimaeffek­t.

Politikern­e hevder også at Norge må produsere mer fornybar elektrisit­et. Men Norge er allerede en storekspor­tør av strøm. NVE forteller at kraftovers­kuddet i Norden vil bli femdoblet fram mot 2030.

Ytterliger­e fornybar strøm fra solceller eller vindturbin­er fører til mer eksport, subsidiert av norske strømkunde­r. Dette er ikke samfunnsøk­onomisk forsvarlig. Vind- og solkraft gir 10 – 20 ganger mer CO2 enn vannkraft og koster langt mer.

Uvitende politikere vedtar «grønne» tiltak uten global virkning.

 ?? FOTO: MIKE TOMBS ?? Politikern­e hevder også at Norge må produsere mer fornybar elektrisit­et. Men Norge er allerede en storekspor­tør av strøm. NVE forteller at kraftovers­kuddet i Norden vil bli femdoblet fram mot 2030, skriver artikkelfo­rfatteren
FOTO: MIKE TOMBS Politikern­e hevder også at Norge må produsere mer fornybar elektrisit­et. Men Norge er allerede en storekspor­tør av strøm. NVE forteller at kraftovers­kuddet i Norden vil bli femdoblet fram mot 2030, skriver artikkelfo­rfatteren

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway