«Fake news» og «imamsleiking» – nyord i samfunnsdebatten
Nyord blir laga heile tida, og det er ikkje grenser for kor mange ord me kan ta inn i språket vårt. Nokre nyord er døgnfluger, medan andre vil slå rot og kanskje koma i ordbøkene. Ungdom lagar nyord, og journalistar lagar kreative nyord som skal fengja le
Nyord kjem ofte opp i politiske miljø og i samfunnsdebatten. Mange av oss blei nok litt sjokkerte då ein statsråd under ein radiodebatt i august 2017 brukte uttrykket «sleike imamer oppetter ryggen». Nyordet imamsleiking oppstod då etter kort tid.
I 2017 blei ordet fake news (falske nyheiter) årets ord. President Donald Trump brukte dette ordet flittig for å setja merkelapp på dei negative kommentarane fleire mediefolk hadde til han som person og til politikken hans. Ordet var ikkje heilt nytt, men bruken av det eksploderte i 2017. Ordet blir nå ikkje berre brukt om propaganda og feilaktig informasjon, men også om ekte nyheiter som talaren eller skribenten mislikar. K vart kårar Språkrådet og Gisle Andersen, professor ved Norges handelshøgskole (NHH), årets ord. Det kan vera eit nyord eller ord av nyare dato som har prega året som gjekk. Eitt eksempel på dette fekk me etter vulkanutbrotet på Island i april 2010. Då stansa mykje av flytrafikken, og mange menneske kom seg ikkje dit dei skulle, dei blei sitjande oskefast/askefast. Dette ordet blei årets ord i 2010.
Store og viktige saker i det norske samfunnet påverkar tilfanget av nyord. Nokre ord kjem til i daglegspråket: å deppa (1989) (bli deprimert), fleska til (1986) (slå til, setja i gong), idédugnad (1984) og andre. Frå IT og økonomi har me fått ord som datavirus (1987), frynsetillegg (1981), plastis (1986) (ein som brukar betalingskort) og rentetak (1978). Klimaspørsmålet har i løpet av dei siste åra prega nyheitsbildet også språkleg. Det grøne skiftet er her eit fast uttrykk som har vore i bruk i eit par år før det verkeleg slo igjennom i 2015. Det grøne skiftet er ei t godteksempel på at grunn legg j ande samfunnsendring ar skaperviktige og varige ny ord. I 2013 oppstodordet saktetv. Det viser til tv-sendingar som «Nasjonal strikkekveld», «Bergensbanen minutt for minutt» og andre. F rå 2016 harme ordet parallellsamfunn, som blir brukt o mei isolert minoritetsgruppesomle v er på sida av majoritets samfunnet. I 2016 var det elles fleire politiske val med uventa resultat. Eitt av dei gjaldt Storbritannias utmelding av EU, noko som gav oss nyordet brexit. Ordet er laga britisk og exit.
I 2012 oppstod ordet å nava. Ordet tok utgangspunkt i skuleungdom som tok seg eit friår som var dekt av stønad frå Nav. Ordet naving blei nytta blant ungdomar, men også i nyheitsartiklar, kronikkar og endåtil i spørjetimen i Stortinget. I motsetnad til mange nyord frå fagfolk og journalistar er dette ordet ei ungdomsspråkleg nydanning. Utgangspunktet er òg uvanleg. Det er etatsnamnet Nav som altså har blitt til verbet å nava og substantivet naving. I nnvandringa til Noreg og integrering av flyktningane er fortida ei viktig sak for landet vårt. Ordet kvar dags integrering( hverdags integrering) blei knapt brukt før Erna Solberg tok det fram i nyttårstalen sin 1. januar 2016. Sidan har mange tatt i bruk ordet som nemning for innsatsen til vanlege folk for å integrera flyktningar og innvandrarar.
«Nyord skapt under høy temperatur» er tittelen på ein artikkel i Språknytt 1/2018. Her skriv Gisle Andersen og Ole Våge at fleire nyord har retorisk karakter (lada ord) og har dukka opp i samfunnsdebattar, saerleg der debattantane står langt frå kvarandre. Nyordlista siste åra vitnar om eit politisk ordskifte med langt høgare temperatur enn før. Det ser ut til at politikarane treng retoriske ord (sterke ord) som del av argumentasjonen. Orda blir ofte brukte for å stempla ein motstandar. Velferdsprofitør og godheitstyrann er eksempel på det. Det er å merka at ordet godheitstyrann og også orda godheitsapostel, god heit s posør naerast blir brukte som skjellsord i innvandringsdebatten. D et same gjeld ordet asylbaron (2016). I den nemnde artikkelen blir det peika på at når ordskiftet blir hardare, vil nye retoriske ord dukka opp, og dei viser her mellom anna til statsråd Listhaugs innføring av ordet imamsleiking. Me ser at mange nye ord oppstår som ei t verkemiddel for innvandrings kritiske debattantar. Frasen svenske tilstandar blei i 2017 bruk tom d ei integrering s problema svensk ane opplever. I 2009 slo omgrepet snikislamisering til for fullt. Andre snik-ord følgde med: snikinnføring, snik privatisering osv. Til og med ord som å snikforska og ein snikforskar kom opp. I samband med f ake news oppstod ordet faktasjekk t eneste( ei n sjekkar om ei nyheit er sann eller «fake»). Nytt er også ordet trumpisme (Donald Trumps politikk og synspunkt).
At nyord blir laga, er eit teikn på at både språket og samfunnsdebatten lever. Nokre hevdar likevel at den utvida bruken av sterkt lada ord for å stempla debattmotstand ar eng j er at mang eik k j e ønskjer å delta i dagens samfunnsdebatt. D ei nemnd e fagfolka Gisle Andersen og Ole Våge har følgjande åtvaring: «Nyorda gir altså liv til ordskiftet vårt, men de kan også ta livet av det.»
Ordet godheitstyrann og også orda godheitsapostel, godheitsposør naerast blir brukte som skjellsord i innvandringsdebatten.