Mangler 50 milliarder kroner
Tirsdag åpnet donorkonferansen om Syria i Brussel. Vil verden fortsatt hjelpe eller har trettheten meldt seg?
Det er en motbakke, erkjenner Christian Friis Bach fra Dansk Flygtningehjaelp i forkant av donorkonferansen i Brussel, som skal samle inn penger til de 13 millioner syrerne som på grunn av borgerkrigen enten har flyktet til nabolandene eller er internt fordrevne.
– Det er en viss tretthet og oppgitthet ved hele situasjonen. Analysen er at Assad har vunnet krigen, og dermed er det som om donorene mister engasjementet, sier den tidligere danske bistandsministeren før han går om bord på flyet til Brussel.
Og tallene sier sitt. FN anslår at man i år trenger 3,5 milliarder dollar (ca. 27,5 milliarder kroner) til de internt fordrevne flyktningene. Og man må bruke 5,6 milliarder dollar (44,1 milliarder kroner) på de syriske flyktningene i Jordan, Tyrkia og Libanon.
Så langt har imidlertid bare 29 prosent av pengene kommet inn, viser tall fra FN. Resten skal samles inn under konferansen i Brussel.
I SKYGGEN AV KRISEN
Det er tredje gang det innkalles til donorkonferanse i forbindelse med Syria-krigen, som nå har gått inn i sitt åttende år. Den første konferansen ble holdt i London i 2016 i skyggen av krisen i 2015, og her lyktes man med å få verdenssamfunnet til å åpne lommebøkene.
– Det som skjedde i 2015, var jo at håpløsheten oppsto hos de syriske flyktningene, og så begynte de å vandre da de gikk tom for penger og håp, sier Friis Bach.
Den gang håpet FN å samle inn 7,7 milliarder dollar (60,7 milliarder kroner), men nådde helt opp på 10 milliarder (78,8 milliarder kroner). Med flyktninger vandrende langs europeiske veier ble krigen i Syria satt helt i toppen på statsledernes dagsorden, og det avspeilet seg i frammøtet i London i 2016.
– Derfor er det helt avgjørende at vi nå får sendt et sterkt signal og bekrefter støtten til nabolandene, som huser fem millioner flyktninger som ikke har mulighet til å komme seg hjem, fortsetter han.
Men uten den helt store optimismen.
FATTIGDOMMEN STIGER
Beskyttelse, utdanning og overhodet å ha råd til en hverdag er de tre største utfordringene for syriske flyktninger, som bor enten i eller utenfor leirer i Jordan, Tyrkia og Libanon, viser en rapport EU har laget i forkant av konferansen.
Det varierer hvor mye utdanning syriske flyktningbarn får, alt etter hvilket land i naerområdet de oppholder seg i, men det totale bildet viser en hel generasjon som får betydelig mindre eller ingen utdanning i forhold til hva syriske barn fikk før starten av krigen.
Fattigdom er også sterkt stigende blant flyktningene, og det vel å merke fra et allerede ekstremt fattig nivå. En rapport fra FNS flyktningorganisasjon, UNHCR, viser at 76 prosent av syriske flyktninger i Libanon i januar i år levde under fattigdomsgrensen, som er på 31 kroner per person per dag.
Syriske flyktninger i Libanon har ca. 23 kroner om dagen å leve for. Derfor har barnearbeid også blitt hverdag blant syriske flyktninger, viser UNHCRS rapport. Som også betyr at barna får enda mindre skolegang og enda lavere utdanning.
FAERRE FÅR LOV TIL å BLI
Et saerlig problem i Libanon er at stadig faerre får oppholdstillatelse, viser Unhcr-rapporten. Antallet husstander hvor ingen får oppholdstillatelse øker, og blant dem som UNHCR undersøkte, sto tre av fire voksne over 15 år uten oppholdstillatelse.
Det er over 1,5 millioner syriske flyktninger i Libanon, et land med 6 millioner innbyggere, som allerede huser flere hundre tusen palestinske flyktninger og en befolkning hvor mange lever i dyp fattigdom.
Et annet signal om at fokuset har flyttet seg når det gjelder Syria: I 2016 var det stats- og regjeringssjefene som selv var til stede. Nå er det overlatt til andre ministre.