Struts eller gaselle?
Ny teknologi, og krav til både økonomisk og miljømessig baerekraft vil endre varehandelen dramatisk de neste årene. Er handelsnaeringen på Sørlandet skodd for fremtiden?
Butikker og vareprodusenter må finne nye måter å skape, levere og kapre verdier på dersom de skal overleve. Konkurransen i handelsnaeringen er ikke lenger begrenset til et utbud mot naboforretningen der den med beste pris, kvalitet og utvalg vinner. Dagens naboforretning kan like gjerne vaere nettbaserte butikker som Amazon eller Alibaba. Kundene krever stadig mer, til bedre pris og raskere levert.
Samtidig vet vi at jorden tåleevne presses til det ytterste. Dersom vi fortsetter dagens forbruksmønster, preget av bruk og kast, vil ressursene ta slutt. I følge Global Footprint Network bruker vi per i dag naturressurser og råvarer tilsvarende 1,7 jordkloders tåleevne. Det er rett og slett i ferd med å gå tomt på jordklodens lager av råvarer som brukes til å produsere varene vi trenger.
Metaller som trengs for å produsere smarttelefoner tar slutt i rasende fart med dagens uttak. Prisene på kaffe kakao og andre jordbruksprodukter kan komme til å stige kraftig fordi klimaendringer ødelegger avlinger. Det gir ikke bare naeringslivet et moralsk ansvar for å bedre sine miljøprestasjoner, men også en lønnsom mulighet til å vaere en del av løsningen.
For å overleve i fremtiden må varehandelen på Sørlandet, som i resten av verden, gjennom en omstilling, og den må baseres på to helt sentrale faktorer; baerekraft og digitalisering. Det finnes mange veier til målet. Vi presenterer fire enkle spørsmål som kan brukes som utgangspunkt for en strategisk gjennomgang i et hvert styre og enhver ledergruppe på Sørlandet som er opptatt av å vinne i fremtidens markeder:
1 Hva selger du? Hvordan produseres varen, hvilke råvarer består den av, hvilket avtrykk gjør den på kloden og hvordan ser ressurssituasjonen ut i fremtiden gitt klimaendringer og råvaremangel? Produktutvikling og varesortiment er kanskje det mest vesentlige miljøaspektet i handelsnaeringen. Lego lanserte for noen år siden målsettingen om fossilfri plast i deres klosser fra 2030. Leketøysprodusenten har bygd sin globale suksess på plast, men ønsker ikke lengre vaere en del av klodens klimaproblem, og posisjonerer seg dermed for fremtiden.
2 Hvordan tilbyr du varen? Ved å snu forretningsmodellen fra tradisjonell produktlogikk til tjenestelogikk, eller fra tradisjonelt salg av eierskap til et produkt - til for eksempel delingstjenester, leasing og strømmetjenester, utnytter man mulighetene i ny teknologi og sikrer at varens kapasitet utnyttes langt bedre. Fremtidens forbrukere er mer opptatt av tilgangen til en vare eller tjeneste enn faktisk å eie den selv. Møller Bil har for eksempel lansert Hyre – en bildelingstjeneste, og ser forretningsmuligheter i å kombinere ny teknologi med behovet for å øke ressurskapasiteten i hver bil de slipper inn på markedet. Det gir både nye muligheter for inntjening, tilgang til nye kundegrupper og ikke minst bidrar det til økt baerekraft.
3 Er du del av en sirkulaer økonomi? Den tradisjonelle tanken om en vares livsløp er utdatert. En sirkulaer, økonomisk modell baserer seg på verdikjeder der konseptet «avfall» knapt eksisterer, men heller sees på som en ressurs som kan brukes i ny produksjon. Fra et baerekraftsperspektiv bidrar et produkt som ikke kan repareres og gjenbrukes både til rovdrift på klodens ressurser, og det skaper et avfallsproblem. Sett i et lønnsomhetsperspektiv vil bedrifter kunne ta ut en gevinst ved å redesigne sine varer og tjenester i sirkulaer retning. Kontorstolprodusenten HÅG er et godt eksempel på dette. De designer møbler som ikke bare består av gjenvunnet materiale, men som også enkelt kan repareres, og som kan demonteres slik at delene kan gjenbrukes i nye stoler.
4 Har du utnyttet digitaliseringens potensial? Forbrukernes handlemønster er i rask endring. Man handler mer og mer på nett, og smarttelefonen tjener i økende grad som både butikkvindu, prøverom og kassaapparat. Digitalisering, kunstig intelligens og andre teknologiske nyvinninger åpner helt nye muligheter når det gjelder tilrettelegging for salg, markedsføring og kundeoppfølging, med tilsvarende potensial for effektiv drift, økt kundetilfredshet og lojalitet. Et eksempel er banknaeringen, hvor flere aktører har valgt å droppe fysiske kontorer – med økt kundetilfredshet som resultat.
I en studie gjort ved Harvard Business School (Eccles) har man studert effekten av samfunnsansvar og baerekraft på bedriftens finansielle prestasjoner over en 20-årsperiode. Konklusjonen er at de baerekraftige virksomhetene utkonkurrerer de mindre baerekraftige over tid, både på bunnlinja og i omdømme. Samtidig vet vi at det i fremtiden vil komme strengere Eu-direktiver som stiller krav til sirkularitet, ressursutnyttelse og lavutslipp. Kostnaden for den som ikke tar baerekraftsperspektivet på alvor, vil bli betydelig.
Omstilling er krevende, men tvingende nødvendig for å overleve i morgendagens markeder, også for virksomheter på Sørlandet. Å bygge en grønn forretningsmodell betyr for de aller fleste en langsiktig strategi, investeringer, eksperimentering med nye forretningsmodeller og nye måter å tjene penger på. Å stikke hodet i sanden som strutsen og tro at baerekraft er et tema som ikke angår deg kan bli svaert dyrt. Og alternativet, å satse som en gaselle, kan på den andre siden vise seg å gi solid gevinst. Det handler om å våge å tenke annerledes og trosse frykten for endring.
Man handler mer og mer på nett, og smarttelefonen tjener i økende grad som både butikkvindu, prøverom og kassaapparat.
CAMILLA GRAMSTAD, Hovedorganisasjonen Virke LINN GRØTBERG, Stiftelsen Miljøfyrtårn DAG NORDBØ, leder for Naeringsforeningens ressursgruppe for grønt skifte