Demokrati og planhistorikk i Kongsgård/vige
Sammenlignet med humanitaere og politiske katastrofer der ute i den store verden er denne flyttingen av havna «peanuts.» Vi har fred, mat på bordet, hus og hage (som riktignok ikke kan brukes pga. kontinuerlig støy på 65-70 desibel). Hva mer kan vi forlange?
Hvorfor klager vi? Hvorfor kjemper vi? Mot politikere som bare vil vårt beste? Mot rike gründere som bare vil skape arbeidsplasser? Mot forskjønnelse av noen kvartaler i Kvadraturen til glede for turister som er her en dag livet? Mot nye planer om industrihavn i Kongsgård/vige selv om tidligere planer helt tilbake fra 1800-tallet har blitt forlatt? (Plangruppen bruker nå de avviste gamle planene som argument for flytting). Har vi ikke historisk innsikt?
Da vår talskvinne stilte to spørsmål til ordføreren i bystyret den 21. mars, bl.a. om en seriøs vurdering av en samlokasjon på Kmv-tomta med både containerhavn og ferjeanløp, for å spare dette kommunale foretaket (havna) og samfunnet for enorme kostnader, pekte ordføreren igjen på tidligere vedtak om planene for Kongsgård/vige. Det tidligere tiders politikere har vedtatt, er ifølge ordførerens syn på demokrati, slik som han uttrykte seg i bystyret, tvingende nødvendig å etterkomme. Men alle vet at vedtatte planer endres, også av ordførerens eget parti, dersom tidene endrer seg og forutsetningene for en sak ikke lenger tilsier at et tidligere vedtak er fornuftig, eller er for dyrt for samfunnet.
Planene for flyplassen på Kongsgårdslettene ble endret som et resultat av fornuftig fremsynthet. Den miljømessige, gode planen om å føre E 18 under Kongsgård 1 ble endret p.g.a. for store kostnader, en ulykke og skuffelse for beboerne som satte sin lit til denne planen og etablerte seg i området. Dette viser at vedtatte planer ikke må ses på som religiøse dogmer, spesielt ikke når de berørte parter ikke har fått mulighet på demokratisk vis til å engasjere seg i saken.
Fra 2009 og gjennom senere vedtak har kommunens evne og demokratiske vilje til dialog med beboerne rundt Topdalsfjorden stort sett vaert fravaerende. Saken med alle sine enorme negative konsekvenser har gått under radaren for de fleste berørte, og det ser ut som om dette er en villet og ønsket situasjon for planleggere og politikere. Det er en større trussel mot demokratiet enn at planene om industrihavn i Kongsgård/vige blir kansellert en gang for alle, uansett hvor gamle de er.
To andre forhold viser et demokrati i fare for å forvitre; 1) vanlige folk som i sak ikke ønsker flytting av containerhavna ut a sentrum, sier at engasjement ikke hjelper uansett, fordi de rike og mektige styrer politikerne og alt som skjer i byen, 2) mange mennesker i naeringsliv og kommune, som støtter aksjonen mot flytting av havna, ønsker ikke å stå frem med navn i fare for å miste oppdrag og jobbmuligheter.
Det er ikke bare laerere som er vingeklippet i det vi kaller demokrati. I demokratiets navn; nå er det tid for «time out»! Vi krever lokalvalg og innsyn i hva hver enkelt politiker mener før saken kommer opp. Så får heller Lindjord bruke ferien til å besøke noen havner i Europa og spørre om hvorfor de ikke er plassert midt i etablerte boligstrøk! Hans kunnskap om havner er mildest talt mangelfulle.
I demokratiets navn; nå er det tid for «time out»!