Mørke hjerter, skinnende mynt
Russland ville neppe stått som arrangør av fotball-vm 2018 hvis det ikke var for FIFAS organisasjonskultur.
Med brasilianske João Havelanges (1916-2016) inntreden som Fifa-president i 1974 skiftet fotballen ham. Sammen med Horst Dassler, Adidas-arvingen som grunnla det globale markedsføringsselsskapet ISL, og FIFAS unge og ambisiøse generalsekretaer Joseph Blatter, gjorde han på kort tid mesterskapsfotballen om til et gjennomført kommersielt produkt.
Tv-rettigheter og reklameinntekter sørget for en pengestrøm uten like, og det var ikke bare FIFA som tjente på verdens mest populaere sport – det gjorde Havelange også. I 2010 dukket navnet hans opp på en liste BBC publiserte over personer som hadde mottatt enorme summer i bestikkelser fra ISL. Fire år tidligere hadde gravejournalisten Andrew Jennings avdekket at Havelanges formue på et titalls millioner dollar stammet fra korrupsjon, og at 1 million dollar også forsvant ned i generalsekretaerens lomme. Blatter ble senere frifunnet av FIFAS etiske komité fordi han var «clumsy rather than criminal». oseph Blatter (f. 1936) tok over for Havelange i 1998 og var Fifa-president til 2015. Da måtte han gå fra stillingen på grunn av en suspekt millionoverføring til
JMichel Platini. Den tidligere storspilleren jobbet ifølge Blatter for ham i fire år, men fikk betalt gjennom «a gentleman’s agreement» ni år etter. Transaksjonen minnet om Havelanges måte å gjøre business på. «Solkongen», som Havelange ble kalt, introduserte nemlig ikke bare en tvilsom, etisk forretningsførsel i FIFA, men han gjorde den også til en slags standard, forteller David Yallop i boka «How They Stole the Game» (1999). Senere foredlet Blatter forgjengerens arbeid. Han utviklet FIFA til en maktbastion uten innsynsrett, med uinnskrenket verdensherredømme og ham selv som gud. Tildelingen av VM i fotball for 2018 og 2022, som Blatter var ansvarlig for, kan stå som skrekkeksempelet på arbeidsmetodene. I februar 2009 gikk søknadsfristen ut. Hele 9 land hadde meldt interesse for å arrangere fotball-vm i 2018, men Mexico, USA, Australia, Indonesia og Japan trakk seg fra prosessen. Tilbake sto Nederland/belgia, Spania/portugal, England og Russland.
Harold Mayne-nicholls fra Chile ledet gruppen som reiste rundt og vurderte sikkerhet og infrastruktur hos søkerlandene. Tilbakemeldingen hans ble kjent 1. desember 2010. Den plasserte Russland på fjerdeplass, mens England fikk best uttelling. I et intervju med Nettavisen og danske Ekstra Bladet uttalte Maynenicholls at Russlands sportsminister Vitalij Mutko, som også var medlem i FIFAS eksekutivkomité, kjeftet ham opp etter at han hadde fått høre fra generalsekretaer Jérôme Valcke hvor ansvaret lå. Chileneren fikk ingen støtte av Blatter. Det var politisk betent å rangere landene. desember offentliggjorde Blatter Vm-tildelingen ved FIFAS hovedkontor i Zürich, og resultatet kom som en stor overraskelse – i alle fall på England og David Beckham: «Jeg tror ikke vi kunne levert bedre søknad,» uttrykte han skuffet etter at Russland ble valgt. Den russiske visestatsministeren Igor Sjuvalov framsto som om han visste, og framholdt at VM ville bli en unik mulighet til å vise fram det «nye» Russland. Blatter var også sikker på at VM ville gjøre arrangørlandet godt.
Bare minutter senere røpet han også at Qatar skulle arrangere VM i 2022. Påstander om korrupsjon og kameraderi fulgte i kjølvannet av den kontroversielle avgjørelsen, men Blatter la vekt på at Qatar ble valgt fordi FIFA ønsket å gå nye veier. Blant annet ville de utvide VM fra 32 lag til 40. 2012 ble den amerikanske advokaten Michael J. Garcia hyret inn av FIFA for å undersøke påstandene om at Russland og Qatar hadde blitt tildelt VM på grunnlag av bestikkelser. Ifølge redaktør Frode Lia i Josimar, det norske fotballbladet som har saumfart FIFAS organisasjonskultur, måtte Garcia først undertegne et taushetsløfte. Deretter brukte han to år på å ferdigstille rapporten. Etter mediepress ble en førtito siders oppsummering publisert av FIFA i november 2014. Hans-joackim Eckert i organisasjonens etiske komité fulgte opp og konkluderte med at det overhodet ikke forelå tegn på korrupsjon. Garcia var uenig, og trakk seg.
I FIFAS oppsummering fikk spesielt England hard medfart for måten de opptrådte på i søknadsprosessen.
IEngelskmennene svarte med å kalle oppsummeringen «politisk motivert hvitvasking». Ikke før tyske Bild truet med å publisere Garcias opprinnelige rapport på over fire hundre sider, som avisen hadde fått tilgang til på samme tid som prøve-vm ble avholdt i Russland i 2017, kom FIFA igjen på banen. 27. juni i fjor la de ut Garcias opprinnelige rapport. ed støtte i Garcias arbeid har både Josimar og Nettavisen skrevet mange artikler om hvordan den tidligere Kgb-agenten/fsb-sjefen Putin innledet et strategisk samarbeid om stemmegivningen med Qatar, brukte russiske oligarker som brekkstang og satte inn en «sjarmoffensiv» overfor FIFAS eksekutivkomité – og Joseph Blatter. I dag er Havelanges laeregutt utestengt fra fotballen, men han har likevel takket ja til Putins invitasjon om å overvaere VM i Russland i sommer.
M