Fædrelandsvennen

Mørke hjerter, skinnende mynt

Russland ville neppe stått som arrangør av fotball-vm 2018 hvis det ikke var for FIFAS organisasj­onskultur.

- JAN OLE MIKALSEN lektor, Tangen vgs.

Med brasilians­ke João Havelanges (1916-2016) inntreden som Fifa-president i 1974 skiftet fotballen ham. Sammen med Horst Dassler, Adidas-arvingen som grunnla det globale markedsfør­ingsselssk­apet ISL, og FIFAS unge og ambisiøse generalsek­retaer Joseph Blatter, gjorde han på kort tid mesterskap­sfotballen om til et gjennomfør­t kommersiel­t produkt.

Tv-rettighete­r og reklameinn­tekter sørget for en pengestrøm uten like, og det var ikke bare FIFA som tjente på verdens mest populaere sport – det gjorde Havelange også. I 2010 dukket navnet hans opp på en liste BBC publiserte over personer som hadde mottatt enorme summer i bestikkels­er fra ISL. Fire år tidligere hadde gravejourn­alisten Andrew Jennings avdekket at Havelanges formue på et titalls millioner dollar stammet fra korrupsjon, og at 1 million dollar også forsvant ned i generalsek­retaerens lomme. Blatter ble senere frifunnet av FIFAS etiske komité fordi han var «clumsy rather than criminal». oseph Blatter (f. 1936) tok over for Havelange i 1998 og var Fifa-president til 2015. Da måtte han gå fra stillingen på grunn av en suspekt millionove­rføring til

JMichel Platini. Den tidligere storspille­ren jobbet ifølge Blatter for ham i fire år, men fikk betalt gjennom «a gentleman’s agreement» ni år etter. Transaksjo­nen minnet om Havelanges måte å gjøre business på. «Solkongen», som Havelange ble kalt, introduser­te nemlig ikke bare en tvilsom, etisk forretning­sførsel i FIFA, men han gjorde den også til en slags standard, forteller David Yallop i boka «How They Stole the Game» (1999). Senere foredlet Blatter forgjenger­ens arbeid. Han utviklet FIFA til en maktbastio­n uten innsynsret­t, med uinnskrenk­et verdensher­redømme og ham selv som gud. Tildelinge­n av VM i fotball for 2018 og 2022, som Blatter var ansvarlig for, kan stå som skrekkekse­mpelet på arbeidsmet­odene. I februar 2009 gikk søknadsfri­sten ut. Hele 9 land hadde meldt interesse for å arrangere fotball-vm i 2018, men Mexico, USA, Australia, Indonesia og Japan trakk seg fra prosessen. Tilbake sto Nederland/belgia, Spania/portugal, England og Russland.

Harold Mayne-nicholls fra Chile ledet gruppen som reiste rundt og vurderte sikkerhet og infrastruk­tur hos søkerlande­ne. Tilbakemel­dingen hans ble kjent 1. desember 2010. Den plasserte Russland på fjerdeplas­s, mens England fikk best uttelling. I et intervju med Nettavisen og danske Ekstra Bladet uttalte Maynenicho­lls at Russlands sportsmini­ster Vitalij Mutko, som også var medlem i FIFAS eksekutivk­omité, kjeftet ham opp etter at han hadde fått høre fra generalsek­retaer Jérôme Valcke hvor ansvaret lå. Chileneren fikk ingen støtte av Blatter. Det var politisk betent å rangere landene. desember offentligg­jorde Blatter Vm-tildelinge­n ved FIFAS hovedkonto­r i Zürich, og resultatet kom som en stor overraskel­se – i alle fall på England og David Beckham: «Jeg tror ikke vi kunne levert bedre søknad,» uttrykte han skuffet etter at Russland ble valgt. Den russiske visestatsm­inisteren Igor Sjuvalov framsto som om han visste, og framholdt at VM ville bli en unik mulighet til å vise fram det «nye» Russland. Blatter var også sikker på at VM ville gjøre arrangørla­ndet godt.

Bare minutter senere røpet han også at Qatar skulle arrangere VM i 2022. Påstander om korrupsjon og kameraderi fulgte i kjølvannet av den kontrovers­ielle avgjørelse­n, men Blatter la vekt på at Qatar ble valgt fordi FIFA ønsket å gå nye veier. Blant annet ville de utvide VM fra 32 lag til 40. 2012 ble den amerikansk­e advokaten Michael J. Garcia hyret inn av FIFA for å undersøke påstandene om at Russland og Qatar hadde blitt tildelt VM på grunnlag av bestikkels­er. Ifølge redaktør Frode Lia i Josimar, det norske fotballbla­det som har saumfart FIFAS organisasj­onskultur, måtte Garcia først undertegne et taushetslø­fte. Deretter brukte han to år på å ferdigstil­le rapporten. Etter mediepress ble en førtito siders oppsummeri­ng publisert av FIFA i november 2014. Hans-joackim Eckert i organisasj­onens etiske komité fulgte opp og konkludert­e med at det overhodet ikke forelå tegn på korrupsjon. Garcia var uenig, og trakk seg.

I FIFAS oppsummeri­ng fikk spesielt England hard medfart for måten de opptrådte på i søknadspro­sessen.

IEngelskme­nnene svarte med å kalle oppsummeri­ngen «politisk motivert hvitvaskin­g». Ikke før tyske Bild truet med å publisere Garcias opprinneli­ge rapport på over fire hundre sider, som avisen hadde fått tilgang til på samme tid som prøve-vm ble avholdt i Russland i 2017, kom FIFA igjen på banen. 27. juni i fjor la de ut Garcias opprinneli­ge rapport. ed støtte i Garcias arbeid har både Josimar og Nettavisen skrevet mange artikler om hvordan den tidligere Kgb-agenten/fsb-sjefen Putin innledet et strategisk samarbeid om stemmegivn­ingen med Qatar, brukte russiske oligarker som brekkstang og satte inn en «sjarmoffen­siv» overfor FIFAS eksekutivk­omité – og Joseph Blatter. I dag er Havelanges laeregutt utestengt fra fotballen, men han har likevel takket ja til Putins invitasjon om å overvaere VM i Russland i sommer.

M

 ?? FOTO: NTB SCANPIX ??
FOTO: NTB SCANPIX
 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway