100 år med jernvare
De har holdt koken i 100 år. Mandag jubilerer butikken alle kjenner som Einar Torjesen.
-Vi solgte melkespann til innpå 1970-tallet, neseringer til stuter, asbest i løs vekt og masse sportsutstyr. Skøyter, for eksempel, kom jo fra Trio Ving, som også leverte låser.
Sånn går det gjerne når en familiebedrift runder respektable 100 år: Selv tredje generasjon kan fortape seg i mimrerier. I dette tilfellet er det fetterne Tor Einar (63) og Kjell Erling Torjesen (58) som skuer bakover. Og som mang en kristiansander da vil forstå, dreier det seg om Einar Torjesen.
At butikken heter Torjesen Jernvare AS i Brønnøysund, erklaeres herved for uvesentlig.
Kortvarig partnerskap
30. april 1918 ble firmanavnet behørig kunngjort for Stiftsstadens innbyggere. Men strengt tatt var det en igangvaerende isenkrambutikk den gode Einar Torjesen (1890–1960) kjøpte seg inn i, så den ble først hetende Beer Sørensen & Torjesen. De to karene kjente hverandre godt fra før; de hadde vaert arbeidskolleger hos jernvarehandler Endresen. Straks de var blitt kompanjonger, fikk de trykket opp en rikt illustrert varefortegnelse. I tillegg til firmanavnet, stod det også «Jernvarer, verktøi, kjøkkenutstyr en gros & en detail» på forsiden. Telefonnummeret var likeledes oppgitt: 250.
venskabelig overenskomst
Men kompaniskapet opphørte etter seks år. 1. mai 1924 ble følgende meddelelse sendt alle forbindelser:
Vi tillader os herved at meddele, at efter venskabelig overenskomst er firmaet Beer Sørensen & Torjesen idag opløst og at Beer Sørensen fortsaetter engrosforretningen i Henrik Wergelands gade 2, her, under firmanavn Beer Sørensen.
Einar Torjesen fortsaetter detailforretningen foreløbig i de gamle lokaler under firmanavn Einar Torjesen.
Vi benytter samtidig anledningen til at takke for den behagelige forretningsforbindelse med Deres aerede firma som vi haaber fremdeles kan fortsaette mellom Dem og de to nyetablerte firmaer.
Deres eventuelle tilgodehavende vil ved forfald bli daekket med en halvpart av os hver. Eventuelle iordrevaerende varer kan sendes i det gamle firmanavn.
omskiftelig tilvaerelse
Dermed begynte et nytt kapittel. Ett av mange, skulle det vise seg. Ikke minst ble det flyttinger.
Første tilholdssted var på hjørnet av Markensgate og Skippergata. Sønn til innehaveren der ville heller slå seg opp på sardingeskjeft i Stavanger, så lokalet ble leid ut. Men da han ikke fikk det til med sardinene, dro han hjem igjen til Kristiansand og ville ha butikklokalet selv.
Neste stopp ble i Henrik Wergelands gate, før Hodne (dagens Mestergull Hodne) tilbød en del av sitt areal i Markensgate 27. Det var i 1929.
Året før hadde omsetningen endt på 68.000 kroner.
I 1947, etter en verdenskrig som vi kommer tilbake til, ble Einar Torjesen etter hvert i stand til å kjøpe Skippergata 4, men fortsatte også med butikken i Markensgate 27 helt fram til 1969 - tross en brann i 1958. Den startet i forretningens sykkelverksted og var kraftig nok, men altså ikke verre enn at det gikk an å drive videre.
Og som fetterne Torjesen sier i dag, når
de ser tilbake på den epoken:
– Det var en liten jernvarebutikk.
SKIPPERGATA «FOREVER»
I 1961 stod nybygget klart i Skippergata 4, etter en investering på svimlende 1,6 millioner kroner. Men parallelt ble det altså drevet butikk i Markensgate 27 i åtte år til.
– Med atskillige kjerrelass mellom de to stedene, forteller Tor Einar Torjesen.
Firmaadressen Skippergata 4 har vaert den samme helt siden den gang i 1961, men på initiativ fra brødrene Einar (nå 94 år gammel) og Kjell Torjesen er butikken bygd inn i Lillemarkens-komplekset. Det ble prosjektert i samarbeid med arkitektfirmaet Sannes & Steen, stod klart i 1971 og ble starten på en lukrativ eiendomsvirksomhet. Den driver Tor Einar Torjesen til daglig, og den er eid 50/50 av de to familiegrenene.
Og apropos nybygget i 1961:
– I kontrakten inngikk en bestemmelse om dagmulkt, naermere bestemt på 25.000 kroner per måned. Min far syntes det bare var rett og rimelig at den skulle virke motsatt vei også; at vi måtte betale 25.000 kroner til Kruse Smith for hver måned bygget stod ferdig før avtalt tid. Det viste seg å bli tre måneder, og følgelig måtte firmaet Einar Torjesen ut med 75.000 kroner. Mange syntes det var for galt, men husleieinntektene i de tre månedene var jo mye større, beretter Tor Einar i dag.
En liten bemerkning der: Tross skiftende adresser og lokaler, har faktisk Einar Torjesen holdt til i det samme kvartalet siden 1929.
PERIODEN 09.04.1940 - 08.05.1945
Så var det krigen.
– 9. april 1940 kjørte firmaets sjåfør hele Torjesen-familien innover i landet. Det ble jo evakuert på bred basis og trafikken var heller kaotisk. Da han etter hvert kom seg tilbake til Kristiansand, fant han ikke sin egen familie på flere dager, forteller Kjell Erling Torjesen.
Gradvis vendte dagliglivet tilbake til butikken. Men familiens feriehus på Møvig ble beslaglagt av tyskerne og brukt til å innlosjere 40 franske krigsfanger som måtte bygge festningsanlegg.
Noen aksjer forsvant også til okkupasjonsmakten.
Kjell Torjesen (1921–2002), den eldste av Einars to sønner, ble med i motstandsarbeid. I 1942, da tyskerne rullet opp så mye på Sørlandet, klarte han å rømme og havnet etter hvert på Shetland, hvor han deltok i trafikken med torpedobåter. Men først var han en periode i Sverige, mens familien hjemme naturlig nok var bekymret for ham.
– Så var der faktisk en viss handelsvirksomhet mellom Norge og Sverige selv da og butikken fikk av og til noen varer derfra. Min far fikk seg jobb hos leverandøren og skrev under på pakksedlene når det var forsendelser til Einar Torjesen. Dermed fikk de andre vite at han var i live og i Sverige, forteller Kjell Erling.
B-SÅPE OG SKOBESPARERE
Da krigen var slutt, var det også slutt på det meste i Einar Torjesens varelager. Beholdningen bestod hovedsakelig av B-såpe og skobesparere, bokført med til sammen 25.000 kroner.
– Sommeren 1945 kom så min far hjem igjen og gikk inn i firmaet. Onkel Einar (junior, red.anm.) jobbet for Nortaship i London og hadde egentlig andre fremtidsplaner, men Kjell bad ham om å komme hjem og gå inn i virksomheten, han også. Og slik ble det; de to brødrene drev sammen i mange, mange år. Aldri var det skjevt ord mellom dem, beretter Kjell Erling, mens Tor Einar nikker samtykkende.
GRADVIS VEKST OG PROFFKUNDER
Så ble det å drive videre i etterkrigsårene. Det gikk jevnt og trutt, etter hvert med bedrifter som stadig viktigere kundegruppe. Mange av Kristiansands 40 (!) rederier foretrakk Einar Torjesen blant byens 15 jernvarehandlere. Mekken, Falconbridge, Elkem og ikke minst en rekke trevarebedrifter skulle stadig ha varer. I noen tilfeller gikk det begge veier; Einar Torjesen var faktisk største kunde hos dørfabrikken på Lumber. Torjesen kjøpte dørblader og monterte på hengsler, vridere og låser, og vips - ferdig dør til salgs!
– Forskalingslemmer solgte vi også. Og finerplater. Å levere finerplater med varesykkel på vindfulle dager, over Lundsbroa til Høivold Mek. Verksted, var en utfordring! gliser Kjell Erling.
Veksten var periodevis utfordrende også på andre vis. Skruer, for eksempel, ble levert to ganger per år. Etter hvert betydde det 14 tonn inn gjennom døra.
– Jeg husker en gang selv toalettet var tatt i bruk for å kunne lagre alt, mimrer Tor Einar.