Tøffe bondekrav
Det kan gå mot et tøft jordbruksoppgjør. Bøndene har lagt et krav i bordet på 1,8 milliarder kroner, de gjør det vanskelig for regjeringen.
Ågi enkelte yrkesgrupper slike plutselige og dramatiske lønnshopp ville ikke vaert bra for arbeidslivspolitikken. Det finnes også andre yrkesgrupper som nå er bekymret for å sakke akterut, slik bøndene er. Og et oppgjør skaper presedens for et annet.
men - inntekten til bøndene går betydelig ned. Gapet til andre grupper har økt med over 40 000 kroner på to år, viser grunnlagstallene for årets jordbruksoppgjør. I snitt tjener norske bønder 330.000 kroner per årsverk før skatt. Det er 100.000 kroner mindre enn industriarbeidere og 230.000 mindre enn statsansatte.
Det er store forskjeller på bøndene og deres produksjon. Her på Agder har vi mindre bruk, mange i ulendt og utfordrende terreng. Regjeringens politikk har vaert å stimulere til større enheter. I vår region har det av naturlige årsaker vaert vanskelig.
Det som preger årets krav fra de to bondeorganisasjonene er et fokus på mindre og mellomstore bruk. Blant de konkrete kravene er en innføring av et «driftsvansketilskudd» for små og vanskelig tilgjengelige jordlapper. Bondeorganisasjonene ønsker også et nytt tilskudd for små og mellomstore melkebruk. Antallet melkekvoter har sunket dramatisk de siste årene, denne ordningen vil treffe halvparten av melkebrukene i landet.
inntektsforskjellene har økt mellom bønder og andre yrkesgrupper til tross for at Stortinget i fjor vedtok at inntektsforskjellene mellom jordbruket og andre grupper skulle reduseres. Mener politikerne noe med dette stortingsvedtaket krever det at landbruksministeren møter bøndene. I tillegg til å justere selve rammen for oppgjøret, kan ministeren møte bøndene på noen av de konkrete punktene som handler om fordelingsprofilen.
et krav på 1,8 milliarder er et utgangspunkt for forhandlingene og kan av hensyn til andre yrkesgrupper ikke innfris uten videre. Men tatt tallgrunnlaget i betraktning bør rammen justeres. Av hensyn til bøndene, til norsk matproduksjon og fordi det er viktig at bygde-norge forsatt skal vaere befolket og ha et landskap som drives og holdes. Det kan vaere lurt for regjeringen å ha i mente det gode valget Sp gjorde i distriktene sist.
Mener politikerne noe med dette stortingsvedtaket krever det at landbruksministeren møter bøndene med et betydelig løft.