Legen. Så tok hun livet sitt
I helsepersonelloven heter det at «taushetsplikten ikke er til hinder for at opplysninger gis videre når tungtveiende private grunner gjør det rettmessig». Hagerupjensen ga imidlertid ikke legevaktlegen kritikk for å la vaere å fortelle faren om hva som har skjedd.
Hagerup-jensen er i dag pensjonert. Faedrelandsvennen har spurt om hun ønsker å kommentere saken i dag, men det ønsker hun ikke.
– Hvis jeg hadde visst at hun var i ferd med å begå selvmord, kunne vi passet bedre på henne og kanskje forhindret at hun lyktes, forteller den avdøde kvinnens far. Han ønsker å vaere anonym. Leder av Kristiansand legevakt, Rolf Jarnes, sier han ikke ønsker å kommentere saken.
– IKKE GRUNDIG NOK
Hagerup-jenssen hadde bestilt hjelp fra en ekstern sakkyndig. I den sakkyndiges rapport står det at «har legen ikke gjort en grundig nok undersøkelse av suicidfaren... Legen hadde mulighet til å snakke med politiet som fulgte pasienten for å få flere opplysninger. Det er vanskelig å forstå at han ikke benyttet seg av denne muligheten.»
Den sakkyndige mener også at legevaktlegen kunne brutt taushetsplikten ved å ha informert faren hennes om selvmordsforsøket ved å «påberope seg nødretten for å beskytte pasienten».
– Jeg fatter ikke hvordan fylkeslegen kunne komme til motsatt konklusjon av den sakkyndige hun selv hadde bedt om uttalelse fra, sier faren.
To ganger tidligere har Statens Helsetilsyn gjennomgått saken på nytt, men faren mener gjennomgangen har vaert overfladisk uten en reell vurdering av begrunnelsene for konklusjonene.
– IKKE GOD
Generalsekretaer Tove Hancheolsen i Norsk pasientforening har bistått faren i kampen for å få en ny gjennomgang av tilsynsrapporten, som hun ikke er fornøyd med kvaliteten på.
– Jeg kan ikke si at jeg synes kvaliteten er god. Jeg undrer meg over konklusjonen, spesielt om hvordan legevaktlegen opptrådte. Fylkesmannen bestilte og fikk en veldig god sakkyndig vurdering med godt begrunnede konklusjoner. Likevel velger Fylkesmannen å se bort fra dem, sier hun.
Pasientforeningens erfaring er at kvaliteten på tilsynsrapportene varierer veldig i Norge, og at ingenting tyder på at fylkesmannsembedet i Agder skiller seg ut på noen positiv måte.
STOR VARIASJON
Det samme har pasientombudene i Norge påpekt i en rekke årsrapporter. Også det såkalte Arianson-utvalget pekte på dette, og fikk støtte fra Legeforeningen som i en høringsuttalelse skrev: «Våre medlemmer opplever at det er stor variasjon i kompetansen hos Fylkesmannen, noe som stemmer godt med utvalgets beskrivelse av utfordringene med å rekruttere nok personell med kompetanse og egnethet, saerlig innenfor jus og helse.»
De påpeker også at avgjørelsene i mange saker fremstår tilfeldige og dårlig faglig forankret og begrunnet. Arianson-utvalget foreslo at det skulle opprettes klagemuligheter i regionene.
Hanche-olsen er kritisk til at det står i tilsynsrapportene at de er endelige og ikke kan påklages.
– Det sender et dårlig signal, og det innebaerer i realiteten en for dårlig rettssikkerhet for pasienter og pårørende. Det er ikke mange som, slik faren i denne saken, orker å stå på for å få saken gjenopptatt. Etter den traumatiserende opplevelsen feilbehandling i helsevesenet er i seg selv, blir det ytterligere traumatiserende når pasienter og pårørende får en konklusjon i en tilsynsrapport de verken er enige i, eller forstår noe av, sier Hanche-olsen.
ANKEFORSLAG På IS
Regjeringen Stoltenberg II nedsatte 21. juni 2013 et utvalg som skulle vurdere hvordan alvorlige hendelser og mistanke om lovbrudd i helse- og omsorgstjenesten bør følges opp av samfunnet. Det ble kalt Arianson-utvalget, etter lederen Helga Arianson.
Utvalget foreslo blant annet at det burde opprettes en ny organisering av tilsynsmyndigheten. Utvalget foreslo to forskjellige modeller for en regionalisering av modellen, begge inneholdt mulighet for å klage på konklusjoner hos Fylkesmannen.
IKKE VURDERT
I desember 2017 vedtok Stortinget en ny helsetilsynslov, men der var spørsmålet om organisering ikke vurdert. Årsaken til det er at man ønsker å få oversikt over sammenslåingen av fylkeskommuner først. Det vil legge føringer for hvordan fylkesmannsembedene skal bli.
Statssekretaer Maria Jahrmann Bjerke i helse- og omsorgsdepartementet sier dette:
– Nå er fylkesstrukturen i ferd med å bli avklart, og departementet vil vurdere hensiktsmessigheten av Arianson-utvalgets forslag på bakgrunn av dette.