Bygging av fritidshus – trekk i nødbremsen!
Tusenvis av store og små har gledet seg i fjellet i et snørikt landskap denne vinteren. Nå vender barn og voksne seg mot kysten for nye, gode opplevelser ved sjøen i dette langstrakte kystlandet.
Bygging av fritidshus endrer nå landet vårt dramatisk, og vi bør spørre oss om det kan fortsette. Hytte er historie. I dag er det hus med samme standard og fasiliteter som en bolig det bygges og investeres i. Og måten det bygges på, viser som regel fravaer av landskapshensyn med store naturinngrep til tomtegrunn, fremføring av vei, grøfter til kabler for strøm og nettilgang, rør til kloakk og vannforsyning. Hytte og hyttekulturen finnes nok fortsatt, men som nybygg nok bare unntaksvis.
Fram til 1960 var det arealbegrensninger på hytter i Norge, 40 m2 grunnet begrensete ressurstilgang etter krigen. I dag er nok det uendelig fjernt hos både lokalpolitikere og utbyggingsinteresser å tenke i slike baner. Men forbruket av natur, materialer og energi til fritidsformål er noe vi plikter å se i en større sammenheng enn hva det genererer av økonomisk profitt og utvikling i den enkelte kommune. Med naer en halv million fritidsboliger og hytter fra fjellheimen til kystsona endres nå landet vårt dramatisk og ofte som følge påføres naturen ellers nye belastninger saerlig fra motorisert ferdsel i områder som tidligere var relativt uberørte.
Stortinget var forutseende da det i 1965 innførte et midlertidig forbud (permanent fra 1985) mot bygging i strandsona (100-metersbeltet), men kan fravikes på vilkår med arealplan. Mange har nok forundret seg over byggeforbudet sett mot den omfattende nedbyggingen strandsona fremdeles utsettes for, saerlig på Skagerrakkysten, men også på store deler av Vestlandet. i for kommunene byggeforbudet. Stortingets Politikere har forutsetninger Det effektivt skulle rundt parkert sik- om re vare allmennhetens på det biologisk interesser, artsmangfold, ta kulturminner og legge vekt på landskapets verdi. Men den omfattende nedbyggingen med fritidshus som saerlig akselererte fra begynnelsen av 1990-årene, har blitt til med å omgå Stortingets klare forutsetninger.
Nedbygginga av strandsona er et eksempel på svak myndighetsutøvelse
og likegyldighet overfor lov og planlegging. Det har vi nylig fått en bekreftelse på fra juristene Holth og Winge etter boka de skrevet på oppdrag av Miljøverndepartementet i 2012, Juss i strandsonen. Med bakgrunn i innskjerping av byggeforbudet i plan- og bygningsloven fra 2008 er tusenvis av tiltak i strandsona (bygg, brygger, tennisbaner, plattinger både m.m) før bygget og etter i strid innskjerpin- med loven gen, noe også Jan Tore Sanners departement nå har kommet til. At disse tiltakene sannsynligvis får stå, er en sak for seg. Til tross for erfaringene fra kysten synes det ikke å legge noen demper på nedbyggingen av fjellheimen. For innevaerende år vil 7000 nye fritidshus bli bygget i Norge fikk vi nylig opplyste fra NRK.
For fjellet er det ikke begrensninger som for strandsona. En kommune som Flå med 1800 innbyggere har som mål å bygge 3700 nye fritidshus de naermeste årene og Haegebostad med 1600 innbyggere med et areal på bare 461 km2 - 4250 nye fritidshus! Når bebyggelse etableres i nye områder, får det som konsekvens at virksomhet og aktivitet flyttes inn i tidligere relativt uberørt natur. Det fører fort til konflikt med dyreliv, noe eksempelvis Bykle nå opplever mellom friluftsliv og den noradiske villreinen som Norge har et saerlig, globalt ansvar. Den blir stresset av ferdselen i fjellet.
I vinter har utbyggingen i fjellet vaert tema i media. Det er bra for vi trenger debatt med et kritisk blikk på fortsatt bygging av fritidshus slik dette tillates i dag med et omfattende forbruk, av ulike ressurser i tillegg til forbruk av villmark. Tidligere riksadvokat Rieber-mohn har engasjert seg på naturens vegne og
mener av fører kan fritidshus engasjement tillate et at forbruk nye oss. i Flå planer Hans av bør kommune natur for tenne prisverdige bygging vi med- opprør ikke skogbrukssjef i mange kommuner. i Flå kommune Tidligere kan representere det synet som vi møter når nedbygging av natur diskuteres. I programmet Debatten i NRK TV ordla Magne Akrevold seg omtrent slik om forbruket av natur: Vi har så mye natur å ta av, så bygging av 3700 nye hytter i Flå er helt uten betydning i en slik sammenheng.
Naturtapet i Norge forårsaket av fritidsbebyggelse er bare ett av mange tiltak. Vi må se summen av alle tiltak som forbruker villmark: masseuttak, naeringsformål, veibygging, kraftverk (saerlig vindkraft) i tillegg til bebyggelse og infrastruktur for reiseliv og fritidsbruk. Det er samlet belastning fra alt dette som nå påfører Norge det største naturtapet noensinne. Både Grunnloven (§ 112) og naturmangfoldloven (§1) har klare pålegg. Vi skal forvalte naturen slik at våre etterkommere, de som skal bo i dette landet om 100 eller 200 år har tilsvarende naturkvalitet til nytte og glede som det vi har i dag. Og lokalpolitikere i 2060 skal de ha gleden av å utstede byggetillatelser til fritidsbebyggelse?
Vi plikter å tenke slik, forvalte med anstendighet og solidaritet. Å forvalte eiendom har gode tradisjoner i Norge, verdien skal ikke forringes eller ødes for egen vinning og redusert verdi for neste generasjon. Det gjelder selvfølgelig også for den felles naturarven vår. Det krever nå politikere som trekker i nødbremsen og tar til følge det både Grunnloven og naturmangfoldloven pålegger oss.
Å forvalte eiendom har gode tradisjoner i Norge, verdien skal ikke forringes eller ødes for egen vinning og redusert verdi for neste generasjon.