Politiker- og presseforakt

Oppstyret rundt den to år gamle sms-meldingen til Liv Signe Navarsete har i hvert fall økt mitt negative syn på seriøsiteten til både politikere og presse.

●●Når en forsamling av 10 samfunnstopper og politiske ledere, med lønninger en vanlig lønnsmottaker bare kan drømme om, ikke har såpass baller og ryggrad at det kommer på bordet hvem som skrev meldingen, mener jeg det øker politikerforakten.

En melding skrevet i fylla på en fuktig fest. Meldingen må, etter mitt skjønn, sees på som bagatellmessig fyllevas. Det må virke svaert støtende på folk som har fått liv og yrkeskarrierer ødelagt av reell trakassering. Den ble ikke sendt til en mindreårig. Vedkommende som skrev den burde ringt Navarsete dagen derpå og beklaget det hele. I hvert fall burde vedkommende stått frem nå, når en ser det oppstyret den etter to år, har forårsaket. Helt utrolig at mennesker i maktposisjoner styres av en så stor grad av feighet. Eller er det frykten for å miste taburett og anseelse som ligger bak.

At Navarsete, som er en politiker med mange tunge verv på cv-en, påvirkes så sterkt av dette at hun etter to år må sykemeldes, får meg til å tvile på styrken til å styre land og folk. Når i tillegg Senterpartiets ledelse mener saken bør politianmeldes og etterforsket sier det mye om deres vurderingsevne. Som det i dag sies fra statsadvokaten, er det tvilsomt om dette er en straffesak sterkt pressede politiressurser bør brukes på.

Tiltroen til pressen svekkes på grunn av den enorme ressursbruken den har forårsaket. En skulle tro den 3. verdenskrig var gått fra kald til varm. Slike meldinger sendes vel daglig mellom vanlige folk uten at noen vurderer sykemelding eller politianmeldelse. Det ville vel knapt ført til at et øyelokk hadde blitt løftet. De faerreste hadde vel tenkt på verken sykemelding, pressedekning eller politianmeldelse.